Aktivitetsdag i gamle Bergen

Hver gang jeg er i utlandet, besøker jeg en god del museum. Dessverre er ikke denne bloggen mer enn et lite halvår gammel, så jeg har omtrent ikke fått skrevet om noen av dem. Jeg er også en ivrig turist, som gjør mye forarbeid før jeg reiser og leser meg opp om stedet, før jeg lager meg en plan over hva som er verd å besøke. I byer jeg er ofte eller lenge, pleier jeg å besøke alt som er og bruke god tid på alt i hop. Mine interesser favner fra rene kunstgalleri til alle typer historiske og kulturhistoriske museum, landsbymuseet i Pirohovo (eller Pirogovo, som jeg lurer på om det skal være på norsk) er en høyder, det samme var tilsvarende museum i Dudutki utenfor Minsk, der jeg lykkelig fulgte med på smeden og pottemakeren og alle de andre gamle, ærverdige håndverkerne i arbeid.

I Norge gjør jeg ingenting sånt, og i hvert fall ikke i Bergen hvor jeg bor, eller Sandnes, hvor jeg kommer fra. Jeg vet knapt hvilke museum som finnes, og har bare besøkt dem som følge av at jeg er med noen andre som skal besøke dem, eller en sjelden gang som følge av et opplegg ved skolen. I dag var det Håkon med barn og Henriette som skulle besøke Gamle Bergen på aktivitetsdag, familiedag, og jeg ble invitert med. Det skulle være en liten konsert, en liten barnekonsert, og en liten omvisning, for barn. Som de gamle teaterfolk vi er, kjente vi jo sånn noenlunde de som skulle ha både barnekonserten og omvisningen, i hvert fall kjente Håkon dem godt, vi har liksom alle bakgrunn fra Studentteateret. Og om konserten skal jeg ikke skrive mye, og om omvisningen ikke mer enn at vi gikk glipp av dem, det jeg skal skrive om er selve Gamle Bergen, museet.

For det er et museum det er, etter hva jeg forstår. Og det er et museum som rett og slett er helt tipp topp. Jeg er jo historielærer, og synes nok Norgeshistorien kommer litt til kort for verdenshistorien. Her har ikke skjedd stort de siste tusen år, og lenger enn det har vel ikke staten eksistert, vi har liksom alltid vært litt i utkanten. Men lokalhistorie, folkehistorie og hvordan folk ordnet sine daglige liv er nokså det samme overalt. Håndverkerne er de samme, redskapene også, og i det hele tatt, det er bare mindre forskjeller i byggeskikk og kanskje litt når de forskjellige redskaper og teknikker ble tatt i bruk. Det er like givende å se en trykkpresse i Norge, som i et hvilket som helst annet land.

Gamle Bergen er norsk folkehistorie rundt 1900-tallet. Bygningene, altså husene, er visst noe eldre, men går du inn i dem, er gjenstandene som vises frem og bruken av dem, noe nyere. Det var i dette siste det norske museet i Gamle Bergen rett og slett overgikk sine konkurrenter (eller venner, alle museum er jo venner!) i utlandet. Vi ble litt sent oppmerksomme på hva som egentlig var inne i husene, så vi fikk bare besøkt tannlegen, trykkeriet og blikkenslageren. Tannlegeredskaper har jeg sett i flere museer over hele Europa, og vet de er til å grøsse av, men her var de satt sammen som et ordentlig kontor, nettopp som det var omtrent på begynnelsen av 1900-tallet og litt senere. Her var stolen, boret med pedal, lyset, til og med et tidlig røngten-apparat, og alt tannlegen trengte til sin virksomhet. Og det var ikke bak sperring og glass, mye av det var faktisk mulig å ta på. Men det beste av alt, var at det gikk en gammel tannlege der og forklarte hva alt sammen var. Mange av gjenstandene var brukt helt frem til hans tid på 60-tallet, da han begynte, og det var helt tydelig han visste hva han snakket om når han forklarte, til forskjell fra enkelte andre museers guider som bare har lest seg opp. Det siste er jeg skikkelig kritisk til, det første er midt i blinken, og jeg fikk for eksempel vite noe jeg ikke var oppmerksom på, men nok burde tenke meg, at pasientene fikk bedøvelse før behandlingen med disse horrorborene. Det skal jo være historie - og ikke et skrekkabinett.

Lignende var det på trykkeriet, der var en mann som selv hadde jobbet på pressene, og hadde full kontroll over hele historien fra settetypografene med én og én bokstav, til dagens digitale verden der alt altså skjer digitalt. Disse folkene var pensjonister, som arbeidet ene og alene av glede over å dele sin kunnskap om en historie som risikere å gå tapt. Det var en sann glede å høre på dem, og hele oppleget med Gamle Bergen, både inne og ute, var skikkelig gjort og bare å anbefale. De har til og med tenkt på gamle leker for barna. Det koster 50 kroner, også på hverdagene, så vidt jeg tror. Man trenger ikke reise til utlandet for å oppleve slike museum!

Posten ville hatt bilder, om jeg hadde klart å laste dem opp. Men dette problemet er ennå ikke løst.