I går hadde jeg meg min første svømmetur for i år. Anledningen var min ukentlige joggetur, mitt lille løp, der Stoltzekleiven utgjør en sentral del. Jeg jogger bort til foten av trappene, stopper og hviler, og så tar jeg tiden og kommer meg opp så fort jeg kan. Tiden i går ble suveren årsbeste, endelig klarte jeg å presse meg ned mot 15 minutter, noe som var målet da jeg begynte å løpe for to år siden. Men siden den gang har min gitar- og skikamerat kommet seg ned under 13 minutter, og da har jeg jo ikke noe valg, da må jeg slå ham. Da må jeg slå ham.
Så jeg fortsetter å løpe. Og i går var det en ordentlig solskinnsdag. Jeg slutter tidlig på jobb tirsdagene, og hadde hele ettermiddagen der på toppen av Sandviksfjellet. Dermed var det bare å bestemme seg for at når det er måneder uten ‘r’ i, så må løpeturen følges av et bad. Og bade gjorde jeg. Etter å ha sittet noen kvarter og vurdert det, satte jeg først den ene foten uti, så den andre, og en stund etter det igjen, hele meg. Det var godt kaldt, men vi i familen Salen har lange tradisjoner med tidlige bad, så de sterke adjektivene kan ikke bli tatt i bruk en solskinnsdag i mai. Jeg svømte noen tak frem og tilbake, plasket litt rundt, konstanterte seieren, årets første bad, og så var det opp og tørke i solen.
Etterpå var det å løpe ned igjen. Det går nedover Skredderdalen for min del, i hui og hast fra stein til stein, og flott og norsk med elv ved siden av. På ørene har jeg “Great ideas of Philosophy”, en forelesningsrekke av Professor Daniel N. Robinson, produsert av The teaching company. I dag kom jeg til forelesning nummer 42 av 50, og fikk på vei bort til Stoltzen en halvtimes innføring i filosofien til Friedriech Nietszche, og på vei ned en gjennomgang av den liberalistiske tenkningen til John Stuart Mill. Dette er imidlertid ingenting, virkelig vilt ble det da jeg hørte språkkurs i hindu fra Pimsleur nedover.
I dag var en ny solskinnsdag, og jeg gav meg selv den bonus å løpe en gang til. Tiden opp Stoltzen ble 7 sekunder dårligere, men fortsatt akseptabel. På toppen ventet nytt bad, ventet i ordets rette forstand, man må jo sitte litt og tenke først. I tillegg var det publikum, tjukt av utlendinger fra Frankrike og andre land, som sikkert ikke hadde fått med seg at det var solskinnsdag. Men når det er publikum, slipper du i hvert fall å se ut som du fryser når du går uti, det må se enkelt og liketil ut. Det er best slik. Og jeg svømte litt ekstra rundt, som den selvsagteste ting av verden, som det jo også var. Det var jo en solskinnsdag, og en bonustur, jeg feiret årets første bad ved å bade en gang til.
Og jeg blandet sammen filosofiforelesningene, det var i dag jeg hørte Nietzsche og Mill, i går var det Hegel og Hegelianerne, og det estetiske og geniet i romantikken. Forresten var det også 60, og ikke 50 forelesninger i alt, så jeg har fortsatt litt igjen.
Jeg prøver å få inn et bilde fra GoogleEarth. Vi får se om jeg lykkes…
