De få, de uhyre få, som følger med på og bryr seg om mine resultater i sjakkverdenen vil ikke få noen gode nyheter her i dag. Jeg er med i Oslo Grand prix, hurtigsjakkturnering, en av mange slike turneringer som blir spilt i løpet av året, og jeg fant anledning til å være med, siden jeg nå en gang var i Oslo. Men som i fjor da jeg var på reise for å spille sjakk, det går ikke særlig bra, det går slett ikke bra i det hele tatt. Jeg spiller som med bremseklossene på, det er seigt å finne på trekk og regne varianter fremover, jeg har gjort store feil i fire av fem partier, og at jeg ikke gjorde feil i det siste, skyldes ganske enkelt at motstanderen var så dårlig, at han gav opp etter 9 trekk, og jeg ikke hadde rukket å gjøre noen feil, ennå. Jeg har vunnet et annet parti også, riktignok etter noen betydelige feil, men min motstanders feil var større enn mine, og da er det greit.
Hadde jeg bare vært en god taper, hadde jeg bare vært av dem som kunne tenke pytt, pytt, skitt au, i morgen er en ny dag, men sånn som det kan man tenke når man har vunnet, eller tapt og spilt godt. Når man har tapt og spilt dårlig, er det så irriterende at det nytter ikke å tenke på annet, enn hvor irriterende det er. Særlig første partiet, jeg møtte en spiller jeg er bedre enn, og kom derfor også bedre ut, jeg hadde kontrollen på ham, men fikk i kjent stil overmot, og tapte. Det er jo en elendig start. Så kom seieren som var helt ok, og så et nytt parti mot en spiller som nok er litt bedre enn meg, altså akkurat midt i blinken, slik jeg vil ha det. Han får også best stilling etter åpningen, men så klarer jeg å surre det til for ham, og det er plutselig han som har problemer, og jeg, hvis noen, som presser. Men så gjør jeg feil og taper. Lignende neste parti, en motstander som er litt bedre, han spiller den åpningen jeg liker minst, og nå skal jeg i alle fall ikke spille den riktig. Så jeg kommer håpløst ut, men får kontret, og har visse muligheter, da jeg gjør feil og taper, gjør feil, og taper. Det er så forbasket.
Men nå er det bare ett parti igjen. Jeg kommer sikkert til å møte en spiller som er sånn helt allright, og hvis jeg vinner, så har jeg halvparten av poengene det var mulig å få, 3 ut av 6. Det er omtrent som forventet, men jeg er jo ikke intereressert i forventede resultat, det er strålende resultat som er noe, regelrett resultatt som vekker oppsikt. Det er sånne resultat jeg vil ha. Men sånne får jeg ikke denne gangen.
Så det skal bli godt å få turneringen overstått. Etterpå blir det middag med Tonje, sikkert Pizza, det blir familiedag i dag, etter venner og bånn gass dager fredag og lørdag, da var ingen bremser på. Bremseklossene ble festet til denne sjakkturneringen her. Og det irriterer meg, det irriterer meg her også.
