I dag er dagen for feiring av nok et vellykket semester. Det begynte så vidt jeg husker i 2001, da jeg virkelig også hadde noe å feire, jeg hadde etter en eventyrlig sluttspurt blitt ferdig med hovedfaget mitt i historie. Martin og jeg tok med oss to liter vin, og litt biffkjøtt og overdådig tilbehør, og gikk til topps på Ulriken, og ble der utover natten. Siden har vi gått hvert år, og alltid med et selvsagt mål om at årets tur skal overgå den forrige.
Erfarne som vi er slike turer, vet vi at det vi alltid savner mest utover kvelden slike turer, er mer vin, og fra to liter er det jo mye å gå på, år for år. Vi har også utvidet med bedre lunsj, dessert, snacks og stadig dyrere biffkjøtt og marinade. Følelsen av overflod er viktigere enn selve overfloden, det skal ikke mangle på noe, og man skal alltid ha følelsen av at det er mer å ta av. Sånn er det av og til.
De hadde meldt kraftig regn, men det har jo ingenting å si for oss, vi fikk forresten sol og skyfritt, og varmere enn ventet, men turen gjennomføres ordentlig uansett. De to første årene var det strålende solskinn og helst for varmt, siden har vi hatt regn hver gang. Det har ingenting å si.
Nå går jeg.
[...] Tradisjonsrik tur til Ulriken [...]