En kort midlertidig denne gang, kjapt litt paa etterskudd, jeg bruker maskinen i leiligheten, og har ikke tilgang paa norske bokstaver, og heller ikke paa mye tid. Ingenting av det som skulle gjoeres gikk bra, ikke at det gikk daarlig, men det ble bare ikke gjort. Saa i morgen vil bli det samme, jeg vil komme i kontakt med Vladimir (og lykkes med det, jeg har avtale med ham) og faa kjoept meg togbilletter og helst ogsaa en russisk telefon, i det minste et russisk simkort.
Kort om hva som skjedde i gaar. Jeg tok ut litt paa egen haand og uten kart, og havnet godt paa villspor, saa hele formiddagen gikk med til aa gaa rundt steder i Moskva man ikke gaar uten man har noe der aa gjoere, som jeg ikke hadde. Ikke at det var farlig, for dem som tror alt er saa farlig her i Russland, det var bare ingenting aa se der. Men jeg har altsaa likevel sett det, og til slutt kom jeg ogsaa frem til den roede plass, som var maalet. Der skulle jeg ringe Vladimir, hadde jeg tenkt, men det var allerede blitt saapass sent, at jeg droppet det, og satte meg i stedet paa en benk i Okhotnyj rad, eller hvordan transkribere det til norske bokstaver. Etter aa ha sittet der en stund, bestemte jeg meg for aa ta en god lunsj, en meget god lunsj, og stikk i strid med alt som det pleier aa vaere, husket jeg saann cirka fra forrige gang et omraade med gode restauranter – og fant frem til det.
Der hadde jeg en tre retters middag, bizznizz lansj, som russerne bortimot skriver det, de skriver det akkurat som de sier det, og man hoerer liksom den russiske aksenten ogsaa i den kyriliske teksten. Lansjen var foersteklasses, tomat og rukkola til forrett, stroedd over med et krydder i hvert fall ikke jeg kjenner navnet paa, og ypperlig olje og eddik, til hovedrett var lam og potetmos, delikat dandert, og til dessert var noe jeg ikke kjenner navnet paa, men som smakte godt. Oel og kaffe hoerer med, og saa mye broed og tilbehoer man maatte oenske, servert som for russisk elite, droye 1000 rubler, som tilsvarer 250 kroner.
Etterpaa gikk jeg hjem og hadde en liten blund, foer jeg gikk ut for aa proeve aa snakke litt russisk – og jeg lyktes med det. Jeg fant en pub der de viste kampen Russland – Sverige fra EM, jeg satte meg der, og etter en stund spurte min sidemann om roeyken hans forstyrret meg, og jeg forklarte ham at jeg var fra Norge og snakket daarlig, men ikke altfor daarlig russisk. Jeg fortalte hvor jeg planla aa reise, og hvor jeg hadde vaert. Saa lenge jeg snakket gikk det fint, men naar han skulle svare, merket jeg at det var godt med ord jeg mangler, saa det er fortsatt et stykke aa gaa foer alt flyter.
Tilbake i leiligheten satt alle de andre – en amerikaner, en brite og to tyskere – og hadde seg litt drikke, de skulle ut, og jeg ble med. Eller rettere sagt: jeg blir med, for det er det som skal skje naa.
Alt er fortsatt godt i Moskva, men ingenting er ordnet.
[...] Orientering i Moskva [...]