Jeg har problemer med aa faa internettet til aa fungere paa min egen baerbare maskin paa dette Novo hostel som jeg bor paa (det er egentlig en leilighet som blir leid ut til flere og fortloepende, av innehaveren som selv bor her), ellers er dette stedet helt ok. Det har tatt seg opp etter et miserabelt foersteinntrykk, og jeg tror jeg blir boende her til jeg forlater Moskva soendag.
I gaar klarte jeg endelig aa faa kontakt med Vladimir, mirakelpersonen fra Conax, mirakelet var at jeg fikk hoere om ham. I Oslo bodde jeg den ene natten hos min gamle klassekamerat, Oystein, som jobber i Conax og ogsaa har en samboer som jobber i Conax, og hun hadde vaert i Moskva, og der var Vladimir kontaktperson. Hun bad ham ringe meg, det gjorde han, og i gaar fant jeg etter sedvanlig troebbel og litt feil vei og hytt og vaer frem og tilbake, frem til kontoret hans. Her var det kaffe og ypperlige kontorfasiliteter, det var akkurat som jeg var paa bedriftsbesoek, men det var jeg jo ikke, jeg var paa ferie, og han stod parat til aa hjelpe meg.
Vladimir fra Conax
Det foerste jeg oensket var en russisk telefon. Jeg kjoepte et ukrainsk simkort fra Djuice sist jeg var i Kiev, og da jeg skjoente hvor mange penger jeg sparte paa det, enda det bare var for en uke, skjoente jeg at dette var veien aa gaa paa langferier, i hvert fall i billigland som her oest. Og jeg har lenge savnet dette med aa sende skikkelige, kyriliske bokstaver, naar jeg sender tekstmeldinger paa russisk. En gammel telefon koster ikke mye, og et russisk kontantkort koster under 100-lappen, saa dette var kjapt og greit gjort.
Etterpaa tok vi turen opp til Kazansky stasjon, der togene til Sibir gaar fra, for om mulig kjoepe togbillett for meg til Jekaterinburg. Det hadde selvfoelgelig vaert mulig, men det var lang koe i alle de omlag 25 lukene for fjerntransport (tenk dere: det er 9 slike stasjoner med 25 luker og lang koe i Moskva, og i tillegg kommer naertransporten). Saa vi fant i stedet bare frem til noen gode tog for meg aa ta, saa skulle jeg heller kjoepe billettene paa egen haand. Greit nok.
Vladmir og jeg endte dagen i en russisk park med russisk tivoli og russiske sjakkspillere, i slike parker er man virkelig i Russland, etterpaa spiste vi en god middag paa en restaurant jeg tror var tysk.
Hjemme i leiligheten hadde det kommet nye gjester som erstatning for noen av de gamle, deriblant ei jente fra Italia bosatt i London, som skulle ta den transibirske jernbane paa noeyaktig samme tid som jeg og med stort sett de samme stoppestedene ogsaa. Vi utvekslet telefonnummer for fremtidige treff, hun reiste allerede i dag, for hun skulle ha et opphold i Perm foer Jekaterinburg. Hun var interessant, uansett hvor lenge man snakket med henne, fikk man aldri helt oversikt hvor hun og famlien hennes egentlig var fra.
Dagens viktigste oppgave var altsaa aa kjoepe billett til Jekaterinburg, og det har jeg naa gjort. Koen foregikk paa russisk vis, foerst en koe der jeg stod en stund foer luken plutselig stengte, arbeidstid frem til 2100, og han stakkaren som da stod foerst og hadde staat langt lenger enn jeg, maatte pent finne seg en annen koe og gaa bakerst i den. Det samme maatte forresten jeg, men jeg fant en helt annen stasjon. Der var det kortere koe, og i den en brisen russer, eller kanskje man bare skulle si russer, som var blid og fornoeyd og hadde mange raad til meg som skulle ut paa denne reisen han aldri helt klarte aa forklaare meg hva han mente om. Det endte med at han gav meg en “padarok”, en presang, et etui for pass, laget av ekte tre, og fra tjukkeste Sibir, ikke verst, og veldig snilt, Spasiba!
Billetten er foerste klasse, Kupe, ikke fordi jeg skal vaere saa fin paa det, men fordi det ikke var annet ledig. Toget gaar soendag klokken 1450, og er fremme i Jekaterinburg klokken 1935. Moskvatid (2 timer foran Jekaterinburg), mandag. Det blir noe saant som 28 og en halv time i tog, det blir storveis. Og fra Jekaterinburg gaar ferden bare videre oest, det har bare saa vidt begynt, jeg er bare ved Ural. Og jeg skal til Vladivostok.
