En sommerfugl var det han minst av alt ventet å finne der han gikk. Nettopp derfor var det en sommerfugl han fant. Den satt på en blomst. Som om ikke overraskelsen over dette alene var nok, var både blomsten og sommerfuglen vakrere enn alt annet mannen hadde sett. Og sommerfuglen enda mye vakrere enn blomsten. Mannen som manglet erfaring både med sommerfugler og med det som var vakkert, manglet selvfølgelig enhver tenkelig erfaring med denne høyere enhet av begge. Sommerfugl på blomst, sommerfugl vakrest. Han så på den, fargefyrverkeriet, detaljrikdommen.
- Hvordan skal jeg behandle deg? spurte han.
- Varsomt! varsomt! svarte sommerfuglen. Den mente det helst som en slags innledende informasjon, en slags første forsikring for å unngå uhell i startfasen. Den skulle gi uhyre mer detaljerte og utfyllende opplysninger etter hvert, alt skulle den forklare, ikke en krok av behandlingsmåten skulle forbli uklar, når sommerfuglen hadde lært mannen alt.
Mannen tok frem en nål, og stakk den varsomt gjennom ryggen på sommerfuglen.
