En helt grei sommermorgen i Sibir

 

Jeg stiger opp av Bajkal-sjøen

De er skrevet litt i hytt og vær disse bloggpostene, jeg skal jo leve ferien mer enn å skrive den, og blogging får vente til det blir et smutthull i tiden. Og det har vi her, jeg er temmelig nøyaktig en uke på etterskudd, det er mandag 28. juli, jeg er på flyplassen i Vladivostok, ferdig sjekket inn, og skal bare vente en time til vi kan gå om bord i flyet. Da er det deilig å tenke seg tilbake til en helt grei sommermorgen ved Bajkal-sjøen, for det som faktisk bare er en uke siden.

 

Rensking av Omul ved Bajkal-sjøen. For frokost!

Jeg kom altså i kontakt med disse danskene i Sliudjanka, som dere kan lese om i gårsdagens, omfattende post. De hadde vennskaplig nok godt til sengs sammen i dobbeltsengen, han ene gjorde kort prosess da sengen hans hadde problemer med fjæringen, og steg rett oppi til sin venn i en sak som ikke var til å diskutere.

Som vanlig var det ikke snakk om noe vekkeklokke eller noe. Jeg tenkte bare jeg måtte våkne i god tid til badstuen klokken ni, slik at det skulle bli tid til et ordentlig morgenbad. Og det gjorde jeg, jeg våknet klokken åtte, stod rett opp, og sa bare i fra til mine nye danske venner, at jeg gikk ned til Bajkal for å bade. Tenk å kunne si sånt om morgenen, det blir lenge til jeg kan det igjen.

Jeg går nedover for å bade i Bajkalsjøen

Mine danske venner ville imidlertid sove videre, de hadde i det hele tatt en merkelig reise, stort sett hadde de vært i et eller annet tog frem til da, og når de nå endelig var kommet frem et sted, ville de sove. Men greit nok, greit nok, de lå så søtt der i sengen, og å ha hele Bajkal for meg selv var fine greier for meg. Ingen russere eller andre turister var nemlig ute i morgenbad, den slags er for skandinaver og helst nordmenn.

Stille sommermorgen ved Bajkal

Været var imidlertid så som så. I tillegg til kulden, kom en lei vind, og det var stort sett skyer som skygget for solen, og selv når den var fremme, varmet den ikke noe særlig. Det var med andre ord lite fristende å ta av seg på overkroppen, og enda mindre å stige uti det iskalde morgenvannet. Men den slags er til for å overvinnes, utallige påsker med tidlige bad har gjort meg godt herdet, det samme har bading i alle slags fjellvann i god utvidelse av sommeren i begge ender, det er bare å komme seg uti å dukke. Det er deilig etterpå, og når man bare er uti såpass at kroppen tvinges til å forholde seg til disse temperaturene, er det deilig mens det står på også.

 

Morgenbad i Bajkal

 Jeg holdt på med bading, fotografering, spasering og hverdagslig filosofering omtrent en time, da mine danske venner nå overraskende kom løpende nedover, fem minutter før badstu-tid. – Hvordan skal man gjøre dette? spurte de, de var skikkelig noviser, jeg instruerte dem at det er best å la det skje raskt, løp uti, dukk og svøm, ikke bli stående å kope. Og det gjorde de, løp uti og plasket rundt, og så gjorde jeg det en gang til, jeg også. 

De danske drenge bader i Bajkal

Planen var å kjøpe frokost i nærbutikken på vei tilbake til badstuen, men der hadde de ikke brød, så den gikk ikke. Allright, allright, så var det sibirsk badstue etter en kald morgendukkert i Bajkal. Kan det tenkes bedre? Danskene forsøkte dristig å ta sjefsplassene øverst og ved ovnen, men der fikk jeg dem greit ned med par øser vann. Så kjørte jeg på med noen ekstra øser for å markere forskjellen mellom nordmenn og dansker i slike spørsmål.

Etter en time var vi gode og møre alle tre, jeg også. Det koster å være kar, og alle øsene med vann krevde sitt også for en tøff nordmann. 

Inn hit til den sibirske badstu.

 Deretter skulle vi ned i byen og finne oss frokost. Og også det ble løst på aller beste måte. Danskene ville inn og se på suvenirene på markedet, og slik kom vi i snakk med noen som solgte omul. Vi hadde jo alle lyst til å spise det, men vi visste bare ikke helt hvordan. – Smak her, sa selgersken til meg, og det var jo virkelig direkte godt. Danskene gikk og kjøpte brød, lavasj, brød fra Georgia, kanskje det beste i verden, og utstyrt med fisk og brød gikk vi 20 meter ned til stranden – som altså er stranden ved Bajkal! – og spiste røkt omul, med georigsk brød. Når vi ble tørste, hadde vi 1/5 av verdens ferskvann å forsyne oss av.

Fersk omul ved Bajkal

Jeg nølte ikke et øyeblikk når den første fisken var spist opp, og gikk og kjøpte en til, ”esjå adna”, som det heter på russisk, og når den var spist opp, enda en. Da den tredje var spist begynte vi nok å bli mette, men her var danskene så heldige å være med meg, og jeg lever etter det gylne prinsipp at om du er det minste i tvil om du har lyst på noe, så har du det. Jeg kjøpte en fjerde, og et nytt brød. Det var en alle tiders frokost, tenk at noe så godt kan være så sunt og omvendt, det var virkelig en delikatesse.

To danske fyrer spiser Omul på kaien i Listvjanka

Og i sammenheng med et friskt morgenbad og en fin økt i sibirsk badstu, i den lille byen som mer og mer våknet til liv etter hvert som vi spiste, så ble dette en helt grei sommermorgen i Sibir.

Jeg spiser Omul på stranden i Listvjanka