På grunn av noe rot og feilberegninger måtte denne posten bli flyttet litt på, jeg glemte rett og slett av ukens tekst. Så dermed ble det noen omrokkeringer. ”Et postkort” har fått plassen på datoen den ble skrevet, mens denne badstuen som først var plassert der, er flyttet til lørdagen, da jeg egentlig kjørte sibirsk jernbane og opplevde litt av hvert en senere post tar seg av. For å gjøre forvirringen komplett, er denne teksten skrevet mens jeg befinner meg i et fly på vei fra Vladivostok til St. Petersburg, og har alt som er av Sibir under meg.
Først litt badstue light i sommerværet ved Bajkal.
Nåvel, la oss flytte oss tilbake i tid til tirsdag 22. juli. Det var en dag jeg tilbrakte ute i solen. Jeg gikk opp langs etter fjellene, som den ekte nordmann jeg er, for å få en oversikt over Bajkal fra høyden. Jeg tok meg også over til Bolsje Koty, en liten, idyllisk landsby en halvtimes båttur i hydrofoil unna (rutetabellen henger på den utmerkete turistinformasjonen på kaien, min gikk 1600 og tilbake klokken 1815). Jeg badet flittig der det var mulig, og gikk i barskt i bar overkropp, slik at jeg ble god og rød på skuldrene og nedover ryggen. Ellers ble jeg brun og lykkelig som en smaragd.
Stemningsbilde fra Bolsje Koty, Russland
Mine danske venner var for lengst på vei til Bejing, mens jeg hadde tatt inn på ”Green hostel/hotell”, som stedet het. Det var et utmerket sted, for øvrig, like ved torget, 500 rubler, billig og så sentralt som det blir. Eieren var en hyggelig, sprek mann i 50-årene, som snakket ivrig, men dårlig, på engelsk. Sammen med sin kone så han ut til å satse på dette, og hadde tenkt ut en rekke ekstra tilbud som var presentert i et hjemmelaget hefte på god russisk og elendig engelsk. Blant tilbudene var altså sibirsk badstue til 200 rubler per mann.
Slik ser det ut, Green hostell i Listvjanka. Badstuen er på andre siden.
Og jeg regnet med at dette skulle bli grei skuring, der jeg småfrossen gikk hjemover, nå hadde jeg jo heller ikke disse danske novisene til å åpne vinduer og dører og gjøre det småkjølig i badstubadet. Kald som jeg var, ville jeg gjerne ha badstuen øyeblikkelig, men det gikk ikke, den måtte varmes opp først.
Tøff i bar overkropp. Men for det første ble jeg solbrent, for det andre ble jeg kald.
I en Sibirsk badstue er ikke oppvarmingen noe hokus pokus og ting man ikke forstår. Det er å fyre opp veden, og ha et stort lass med steiner oppå i en skikkelig jernovn. Rommet skal være lite, så varmen blir konsentrert, og selvfølgelig av tre og med trebenker, slik vi kjenner det fra Norge.
Den spreke litauer i Sibir sa først det ville ta en time, men når en time var gått, sa han at det var jo klokken ni. I mellomtiden kom hans kone, som jeg hadde bestilt middag hos. Det er ikke noe trylleri her, hun sa hun hadde ikke noe annet enn Plov, så da måtte det bli Plov. Og det var jo kjempegodt med en middag til under 50-lappen, standard laget, som hun lager den til sin egen familie. Kjøtt, ris og gulerøtter er oppskriften, blandet sammen, og med litt krydder og olje, og sånn forskjellig, for å gjøre det mer pikant. Retten er fra noen av de sentralasiatiske tidligere Sovjetrepublikkene, og siden jeg første gang spiste det på en Uzbekisk restaurant, har jeg alltid trodd den kommer fra Usbekistan. Godt var det, og er det, i alle fall, og på hjemmemiddager blir det alltid servert rikelig.
Plov til middag på Green hostell/hotell
Etter litt språkforvirring var den klar klokken ni, han insisterte forresten på å snakke engelsk, selv om det var et språk han åpenbart ikke behersket, men han var veldig komunikativ, og det er jo det viktigste. Så klokken ni var badstuen klar.
Et godt eksempel på engelsken ved Green hostell, Listvjanka. Man trenger ikke kunne russisk for å la være å forstå dette.
Dermed var badstuen klar. Han kom og hentet meg, litaueren, han så ut til å ville innrette sitt liv på å ta seg godt av gjestene, og siden han disse kveldene ikke hadde andre gjester enn meg, ble det god service. Som om jeg ikke hadde gjort det før, forklarte han meg hvordan en sibirsk badstue skal gjøres. Det er som i Norge, hiv vann på ovnen, sett deg, og svett. De bruker imidlertid en lue av serkeskinn på hodet, og samme type skinn bruker de som underlag til å sitte på. Det er jo feigt, en nordmann bruker maksimalt håndkle, helst bare å skvette litt kaldt vann på benken før man setter seg. Russerne og finnene bruker jo også bjørkeriset til å slå seg med, noe vi jo ikke gjør så mye i Norge. Alt dette forklarte han meg, vær så god sa han, en time hadde jeg bestilt.
Men jeg holdt rett og slett ikke ut i det hele tatt. Temperaturen var ikke mer enn 90 grader, men luftfuktigheten var slik at luften slo i mot deg med det samme du kom inn døren. Og dette tok ikke slutt hele timen jeg satt der. Jeg forsøkte meg likevel på sjefsplassen, øverst oppe og nærmest ovnen, et mye mer pysete og stakkarslig forsøk enn danskene fikk til. Pinlig raskt måtte jeg ut og lufte meg.
Utsikten fra Green hostel, Listvjanka. Bajkalsjøen er som man ser - nærme.
En liten detalj til – i Norge har vi varmen i badstuen, mens rommet ved siden av er kaldt, gjerne med en dusj. I Russland går ovnen gjerne inn litt i siderommet også, slik at også dette blir varmet opp Med dette slipper minimalt med varme ut av badstuen når man går inn og ut. Skulle man virkelig lufte seg og komme til noe kjølig i de to badstuene jeg besøkte i Sibir, måtte man ut i friskluften.
Gradvis, men raskt, fjernet jeg meg fra sjefsplassen. Det gikk i tur og orden langs plassene på øverste benk, så nederste, nær ved ovnen, til jeg endte opp nede så langt fra ovnen det var mulig, det vil si cirka to meter. Og det var så varmt, det var så varmt. Jeg skulle prøve å kjøle meg ned eller gjøre et eller annet med dette bjørkeriset, som stod i en bøtte med vann, og tok det ut for å slå til. Men tror dere ikke at også vannet riset stod i var kokevarmt, jeg brant meg da jeg skvettet vann på føttene. Og da jeg liksom skulle piske de solbrente skulderbladene mine, kort sagt, det gjør man bare ikke.
I løpet av denne timen tilbrakte jeg mer tid utenfor, enn inne i badstuen. Jeg hadde møtt min overmann, det var Russland (Sibir) – Norge (Ganddal) 5 – 0. Han hadde liksom bare gjort baadstuen klar, ”sånn, nå kan du gå inn og justere temperatur og fuktighet som du vil, bare hell på vann, der”, og så var det mer enn nok til å holde meg utenfor den i en time. Jøje meg, aldri hadde jeg trodd at jeg ikke med litt viljestyrke skulle klare å holde meg inne i en badstue.
Med en kopp te på altanen i Green hostell, Listvjanka
Men jeg sov godt den natten. Og jeg våknet til et vær som la alle planene for meg. Det pøsregnet. Da er det ikke stort å gjøre i kortbukse og t-skjorte ved Bajkalsjøen, selv ikke for en regnvant vestlending. Det var å kjøpe en god frokost av den hyggelige, men sjenerte, konen fra Ukraina (pannekaker med honning – dette kan de), drikke noen kopper te, og så ytterligere frokost eller lunsj eller hva det skal kalles, med omul og brød ved strandkanten. I pørsregn, og iskaldt. Etterpå tok jeg hydrofoilen tilbake til Irkusk.
Jeg spiser brød og omul i regnet på stranden ved Bajkal (Listvjanka)
