Jeg er på vei ut leiligheten min i Leningaten (nr 17) i Irkutsk
Klokken 0407 Moskvatid ruller tog nummer 32 ut fra stasjonen i Irkutsk, tre dager senere klokken 0455 – fortsatt Moskvatid – ruller det inn på stasjonen i Vladivostok. Det er en togtur på drøye 73 timer, og jeg vil være ombord.
Det er siste etappe på min eventyrreise fra Moskva til Vladivostok, med fullt av stopp underveis, og var det opp til meg, skulle det bare vært flere. De fleste kartene er rullet sammen på en slik måte at det ser ut til at når man passerer Bajkal-sjøen, så er det ikke særlig igjen av den transsibirske jernbanen. Sannheten er at man er akkurat såvidt over halvveis. Det skyldes også at Bajkalsjøen går langt mot sør, og Kina strekker seg rundt mot nord, slik at toglinjen på ta en liten runde og kjøre litt opp og ned. Det ser ikke så mye ut, men for eksempel fra Khabarovsk til Vladivostok, er det 13 timer med tog, lenger enn noen togreise man får til i Norge. Og Khabarovsk ligger som man ser nord for, og ikke særlig vest for, Vladivostok.
Det er altså en dryg togtur jeg skal ut på, det blir kronen på verket, og jeg har forberedt meg så godt jeg kan. Etter knallkjør i Irkutsk dagen i forveien, for å få med meg absolutt alle severdighetene, små og store, kom jeg hjem sår og øm i føttene og rundt omkring på ryggen, etter at sekken og skoene hadde gnaget litt, men det gikk fint, veldig fint. En god dusj, og rene klær (den ene t-skjorten fikk kjørt seg, etter at jeg regelrett mistet den andre (slik jeg forresten også mistet den andre kortbuksen)), og jeg var avslappet og fin til kvelden.
Jeg sovnet raskt, men lå og våknet gjennom hele natten, for ikke å komme for sent til toget, alle katastrofers mor. Sånn litt før sju holdt jeg ikke ut lenger, kom meg opp, stelte i stand den siste pakkingen, og la igjen penger på bordet til leiligheten. 75o rubler, grei pris.
Så var det å plastre føttene og gå til stasjonen, ikke noen trikk her, opplevelsene skulle jeg ha med meg like til det siste. Og nå var sånn fin morgentåke over Irkutsk, et vær og tidspunkt på dagen jeg aldri hadde sett den i.
Irkutsk i morgentåken med søndag 20. juli 2008
Og jeg måtte kjøpe niste. Det vil si – nudler. Jeg hadde også tenkt å kjøpe brød, men så tidlig som jeg var i butikken, hadde brødavdelingen ikke åpnet ennå. Så det ble ikke noe annet enn nudler, faktisk. Og vann.
Jeg på vei mot stasjonen i Irkutsk
Nåja, nåja, kanskje jeg kunne kjøpe noe mer på en av stasjonene innover, eller til og med ta i bruk restaurantvognen? Der har jeg jo ikke vært ennå. Jeg gikk bekymringsløs og med god tid bort til stasjonen. Først av alle var jeg på perrongen. Jeg var klar, jeg var så inderlig klar.
Jeg ved stasjonen i Irkutsk før avreisen til Vladivostok
