Eller et helt ventet problem, kunne også vært overskriften. Jeg var litt usikker, der. Den muntre tonen i starten må ikke skygge for alvorligheten av problemet. Eller problemet er kanskje ikke så alvorlig, men tidspunktet er det.
Hver gang jeg reiser til Russland, dukker det opp et eller annet problem med en eller annen forsendelse. Som oftest er det visumet jeg venter på. I sommer var det fotoapparat, datamaskin og Sim-kort, da slo jeg litt til, følte jeg, da ble det litt mye. Denne gangen skulle det ikke være noen ting. Men så oppdaget jeg av alle steder mens jeg stod i en Kiwi-butikk, at det denne gangen vil være en virkelig betydningsfull ting.
Jeg klarte ikke å betale med visakortet mitt. Jeg så på det, og så at det var gammelt og slitt, og så tenkte jeg at jeg hadde forbyttet, jeg har jo ikke makulert gamle kort slik man skal. Jeg har hatt dem liggende steder de dukker opp. På butikken betalte jeg med kredittkortet, også fra Skandiabanken, veldig gunstig, men skal man ta ut kontanter blir det gebyr, og det ønsket jeg ikke. Men kontanter ønsket jeg og trenger jeg etter flittig bruk av dem i rundreisen langs sørkysten i helgen, særlig i Stavanger, da.
Og så kom jeg hjem, og fant det kortet som virkelig var gammelt og slitt liggende på bordet, det var slitt på en helt annen og velkjent måte, dette var det gamle. Da måtte det jeg hadde hatt med vært det nye, og det var slitt på en måte jeg ikke kjente igjen. Akkurat som om noen hadde forsøkt å fjerne den svarte stripen der alt det viktige for elektronikken er, den var skrapet på og skrapet bort, og dessuten klissete. Ikke bra, slett ikke bra.
Jeg bestilte selvsagt straks enda et nytt i fra Skandiabanken. Der er leveringstiden cirka en uke. Jeg reiser lørdag. Eller rettere sagt, fredag kveld, til København. Og så videre til Russland. Om ikke det nye kortet kommer i tide, må jeg klare meg som best jeg kan med kredittkortet. Forhåpentligvis kan jeg ta ut penger med dette også, men da løper 14,65 % rente, og for å unngå det, må hele beløpet tilbakebetales. Ellers er det jo slik, at tilbakebetalingen skjer 25 i hver måned. Det er ergerlig, og helt umulig blir det, om russiske minibanker ikke er laget for dette kortet.
Og så har vi mysteriet hva som egentlig skjedde med det gamle kortet, eller visakortet, som egentlig skulle være det nye. Det gamle kortet var greit, jeg hadde det med meg på fjelltur fra Ustaoset mot Hardangervidda og tilbake, i regn, og sludd og vind og snø, og sol, dag og natt, hele tiden i lommen på turbuksen, opp og ned fjellsidene, det greide bare ikke kortet, og ble litt bøyd og litt andre ting. Men det andre kortet? Jeg forsøkte å skrape litt på den svarte stripen på det gamle og ubrukelige kortet, stripen er neimen ikke lett å få bort, selv når man ønsker det. Og jeg som ikke ønsket det?
Nei, jeg tror jeg fikk til overskriften nå: Dette har på en uventet måte gitt meg et ventet problem.
