Jaja. Det er tusen ting jeg skulle gjøre. De fleste av dem skikkelig viktige. Ja, det der er ikke i nærheten av å være en underdrivelse å si. I morgen reiser jeg til Russland. Og så skjer det en rekke med ting etterpå også, og også før skjer det en god del ting som skulle vært ordnet. Det er legio. Men av de tingene som er gjort og under kontroll kan jeg bare nevne en liten håndfull.
Jaja. Sånn har det alltid vært å være meg. Jeg har brukt mitt liv på å leve med det. Det dreier seg om så enkle ting som å skrive ut billettene, pakke kofferten, og ha hjemreisebillettene kjøpt når utreisen går. Det skulle liksom være dagens post. Jeg brukte formiddagen til det. Jeg begynner sent på jobb om torsdagene, og hadde litt tid, der, og jeg søkte på hjem fra Kiev, St. Petersburg og Moskva, og det var så mange muligheter at det gikk ikke an å bestemme seg for noen ting. Jeg ville ikke gjøre noe forhastet. Jeg gikk på jobb først.
Og på jobb er det slitsomt for tiden. Jeg kommer hjem uten den futt og fart jeg liker meg i. Jeg har tvert i mot behov for å hvile. Og på torsdagen varer hvilen bare frem til innebandy klokken seks, og så er jeg hjemme på ny klokken åtte, og da er det som kjent kveld. I dag ringte også Ingrid, full av gode nyheter, og så fikk jeg en tekst jeg skulle se på, fine greier det også, men så var klokken halv elleve og jeg hadde forresten spist middag også.
Det er så mange ting som skulle vært ordnet. Men i dag blir de ikke ordnet av meg. Min plan går ut på å legge nytt sengetøy på sengen, jeg har fått vasket tøy i dag, det har jeg vitterlig fått gjort. Og det er alt sammen hengt til tørk. Men da er det til gjengjeld så nok, så nok.
I morgen er det litt tid mellom jeg kommer hjem fra en beinhard dag på jobb, til flyet går klokken halv ti. Da skal jeg få gjort alt i hop. Jeg mangler en god differense mellom håndfullen under kontroll, de tusen tingene uten, men jeg skal få gjort det alt sammen i morgen. Det kommer til å gå helt fint. Jeg er 100 % meg selv.
