I går morges ble den burmesiske frigjøringslederen og demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi arrestert i sitt hjem, der hun allerede satt i husarrest, og overført til fengselet med det passende navnet -Insein -, utenfor hovedstaden Rangoon. Arrestasjonen skjedde bare noen uker før hun skulle ha fått sonet ferdig dommen på 6 år hun fikk i 2003. Militærregimet i Burma har vist at de også tidligere har kunnet omgås vanlige regler for lov og dom, til og med sine egne, men de ville nå en gang fått uønsket oppmerksomhet når dommen var ferdig, og Aung San Suu Kyi skulle blitt sluppet fri. Arrestasjonsmuligheten de nå fikk, kom derfor meget beleilig.
Anklagen mot Aung San Suu Kyi er at hun skal ha tatt i mot besøk. Besøket er amerikaneren Jon Yettaw, som skal ha svømt over elven foran huset hennes for å komme til henne, og så skal ha blitt så utmattet at han måtte overnatte hos henne. Det er i det hele tatt litt uklart hva som egentlig er skjedd her, men at besøket har skjedd, og at Jon Yettaw er mannen, er det ingen som stiller spørsmål ved. I en militærstat som Burma er kontakt med utlendinger en alvorlig forbrytelse, og at en frigjøringshelt i husarrest skal ha kontakt med en, er noe av det mest forbudte som kan tenkes, og myndighetene grep begjærlig muligheten, og har nå altså arrestert Aung San Suu Kyi, og satt henne i ordentlig fengsel der ny dom snart venter.
Jeg er ingen Burma-ekspert, langt der i fra, og vet ikke stort mer enn hva man får med seg ved å følge med på nyhetene. Aung San Suu Kyi vant Nobels fredspris i 1991, og er en av dem som blir husket og som må kalles en verdig vinner, nå for tiden ser det ut til at hvem som helst kan vinne, og fredsbegrepet til nobelkomiteen har blitt nokså utvannet etter stadig nye defenisjoner. Fredsprisen til Aung San Suu Kyi er en pris som betyr noe, hun får for den mye støtte og oppmerksomhet, og regimet i Burma må være forsiktige med å røre henne, hele verden vil få det med seg. Hun har også vært en fredsforkjemper i ordets rette forstand, og har med ikke-voldelige midler inspirert av Mahatma Gandhi og Nelson Mandela, kjempet mot det brutale militærregimet som har kontrollert Burma siden – ja, jeg setter 1988, da en junta ledet av først Saw Mung, så fra 1992 dagens leder Than Shwe, overtok for styret til Ne Win, som hadde ledet Burma siden statskuppet i 1962. Styret til Ne Win var ikke godt, langt i fra, men det var mot det nye styret Aung San Suu Kyi kjempet, da hun kom tilbake til Rangoon og Burma, etter langvarig opphold i utlandet i 1988. Det var akkurat det året urolighetene begynte, urolighetene som ikke ledet til optimisme og gryende demokrati, men altså det enda strengre regimet til den nye militærjuntaen.
Jeg vil også få sagt om Aung San Suu Kyi at hun er datter av General Aung San, frigjøringshelten som ble drept i kampen mot britene i i 1947. Burma hadde da vært åsted for noen av de mest beryktede kampene under andre verdenskrig, den mellom britene og japanerne, og den man kan si japanerne overlegent vant. I frigjøringskampen som fulgte kom jo Burma litt i skyggen av India, som det tidligere hadde vært en del av, og frigjøringen av Burma var heller ikke så ikke-voldelig som den var i India. Som datter av Aung San har Aung Sann Suu Kyi mye kredibilitet, og dette var med på å kunne gjøre henne til en frontfigur i den nye frihetskampen, som var i 1988, da hun kom hjem fra et utenlandsopphold som hadde vart helt siden 1960.
Det var egentlig ikke så mye Burma og Aung San Suu Kyi dette skulle handle om, selv om det er en fascinerene historie, og Aung San Suu Kyi er et beundringsverdig menneske. Jeg ville vie oppmerksomheten til denne amerikanske svømeren, Jon Yettaw, og hvem nå det er. Det er det riktignok ingen som vet helt, selv ikke de som er helt inne i begivenhetene, men jeg skal spekulere i hva jeg tror.
Først må jeg si at hele historien er litt merkelig. Denne amerikaneren skal visstnok ha forsøkt å svømme over elven tidligere også, og skal da ha blitt stanset, eller i hvert fall blitt avvist av Aung San Suu Kyi. Det er et mysterium for meg hvordan han får lov til å være i Burma, hvis han er så begeistret for Aung San Suu Kyi. Innreisetillatelse pleier å bli nektet for mindre grunner enn det. Det er spekulert i at amerikaneren er plantet av regimet, som et påskudd for å arrestere Aung San Suu Kyi like før husarresten hennes går ut. Det smaker av konspirasjonsteori, og slike pleier ikke jeg å støtte, selv om det unntaksvis hender de er sanne.
Jeg tror – eller historien min blir bedre hvis – at amerikaneren Jon Yettaw er en helt vanlig, typisk amerikaner, som har stor beundring for Aung San Suu Kyi, og liten forståelse for livet hun lever og regimet hun kjemper mot. Det blir for meg veldig amerikansk. De er vokst opp med lærdommen at man skal følge drømmene sine, og han her Yettaw har nå kanskje hatt en drøm at han skal få møte Aung San Suu Kyi, og han er selv villig til å yte alle anstrengelser for å få oppfylt drømmen sin. Derfor har han gjentatte ganger reist til Burma, gjentatte ganger forsøkt å treffe henne, og nå endelig lyktes, selv om det nesten var med fare for sitt eget liv. Både med det å svømme i elven, som neppe kan ha vært helt trygt, om han var så sliten da han kom over, at han ikke orket å svømme tilbake, men også med det at han kunne blitt arrestert.
Hva han ikke tenkte på, er at problemene han ville få, ikke kommer i nærheten av dem han har gitt Aung San Suu Kyi, sin heltinne. Det er en idioti som savner sidestykke, men som man finner rikelig av i landet med mulighetene. Jeg vet like lite som alle andre hvem Jon Yettaw er, men jeg tror han er en klovn, som nå har gitt Aung San Suu Kyi større problemer enn hun har hatt alle de årene hun har sittet i husarrest. Og de årene har hun hatt større problemer enn Jon Yettaw noensinne vil få, om det aldri så mye er han som fortjener dem.
