Bilde fra 17. mai frokosten

17052009025, originally uploaded by Esalen.

Dette er noe så spinnhakkende uvanlig som to bloggposter samme dag. Det skyldes at jeg ville prøve meg med et bilde, og prøve å laste det opp med min nye mobiltelefon Nokia N82. Det gikk veldig fint å ta bilde, og med litt styringen gjennom noen instruksjoner fikk jeg også lastet det opp, først til Nokias nye nettportal www.ovi.com, deretter til www.flickr.com. Det viste seg nemlig å være litt vanskelig å få lagt link til bildene fra wordpress, slik jeg hadde planlagt, og siden jeg også er i hastverk – tross vinen og roen – så endte det med at jeg postet et nytt innlegg direkte fra Flickr.

Jaja, ingen skade skjedd, så lenge jeg rekker avtalen min klokken 1100, og den må jeg nå skynde meg for å rekke.

17. mai starter dagen med et glass vin

komma, og så tar man det videre derfra. Jeg laget meg en liten oversikt i hodet da jeg våknet, alt jeg har å gjøre fremover, og fant det aldri kom til å lyktes. Det er altfor mye, og altfor liten tid, det kommer ikke til å gå. Men vanari, i dag er 17. mai og en festlig dag, som norskkurset de bruker i Ukraina formulerer det. Da går alle barna opp til slottet og vinker til kongen. Sånn skal det være.

Opprinnelig hadde jeg tenkt å skrive en grundig post om feiringen av 17. mai, om hvorfor vi feirer den, og at grunnloven vi på den dagen underskrev på Eidsvoll, ikke var gjeldende mer enn et halvår, og da var den gjeldende under temmelig usikre forhold. Det er en spennende historie dette, og mye å skrive, men det var dette med tiden, den er der ikke.

Så i stedet gjør jeg det jeg kan best: Kobler ut alt, og starter dagen med et glass vin. På spilleren er Bob Dylan, den nyeste platen, Together through life, og det kanskje beste sporet, “This dream of you”. Det er trekkspill og tilbakeholdt, smekrende rytme, med en gammel Dylan som hest og ømt synger om drømmen om deg, som får ham til å leve videre. Dette er nasjonaldagen.

Snart skal jeg ta på dress. Programmet for dagen er å gå ut i byen klokken 1100. Før det skal jeg skrive frokost. Jeg ser det kommer til å bli fryktelig travelt, for klokken er allerede halv ti. Det er ikke annet å gjøre, enn å nyte mitt glass vin.

Gledelig 17. mai, folkens, måtte alle bare være lykkelige!