Det var avslutning for vårsesongen i regi av Stand up Bergen i dag. Som vanlig foregikk det på utestedet Rick’s, nede i Visekjellern, og vi hadde linet opp med et godt hjemmelag bestående av Tor Inge, Vidar, meg og Grim som var konferansier, mot importen Jason Rouse fra Canada. Alle leverte det de er gode for, og det ble en vellykket kveld for alle som var til stede. Det er forresten en fin ting at en som deltar selv, selv skriver anmeldelsen.
Jeg hadde som så ofte før litt forsinkelser med å få ferdig manuskriptet. Det er mye som foregår i livet mitt for tiden, og selv blant mange uvanlig hektiske uker i det siste, er denne uvanlig hektisk. Jeg kom akkurat hjem fra Kiev mandag kveld, enn si natt, og har ikke engang rukket å blogge om hva som da skjedde. En egen bloggpost blir det ikke tid til, men det som var skjedd, var at en flaske var knust, med alt det merarbeid det fører til når man har pakket i sekk. Når det attpå skjer midt på natten, med arbeidsdag dagen etter, og sterk søvnlyst, så blir det gjerne noen ytterligere forsinkelser, som når jeg skulle helle ut glasskårene i søpla, før sekken var pakket ferdig ut. Resultatet var at det falt også en kortbukse og et belte ned i søppeldunken utenfor, og jeg måtte inn etter hodelykt, for å fiske det opp igjen.
Som jeg også skrev i manus ble manus skrevet på flyreisen på vei ned, og frisket opp tirsdagen og særlig onsdagen. Begge dager var arbeidsdager, men særlig nå på vårparten før sommerferien er det mulig å snike seg unna litt for å skrive litt andre ting. Jeg går også rundt og er litt halvsyk, jeg skal til og med til legen for første gang i mitt liv (minus noen konsultasjoner hos far, som knapt kan regnes med, man har jo alltids blitt sydd sammen litt opp gjennom livet), og det gikk litt treigere å lære manuset inn enn vanlig. Men det er likevel artig at det lar seg gjøre fra jeg skriver det ut klokken syv, til jeg går på klokken ti. Folk som ser meg på Rick’s er garantert ferskt stoff, ferskere blir det ikke.
Etter at jeg hadde vært på gikk jeg rett opp i storsalen og fikk med meg avslutningen på mesterligafinalen mellom Barcelona og Manchester United. Manchester United er egentlig mitt lag i England, men mitt hjerte ligger i Italia, og det var helt kjekt at Barcelona vant. I barndommen var jeg helt oppslukt av fotball, både av å spille, se på og lese om, og til og med leke, jeg spilte fotballkamper med plastfigurer. Spillerne var autentiske, og hentet fra alle årstall etter krigen, og ingen kan da sette sammen et større stjernegalleri enn Barcelona. De har vært der alle sammen, Kocksis, Cruyff og Maradona, mange andre, og det ringer noe magisk over laget. De er også storlaget med størst tribunekapasitet, 108 000 er det vel plass til på Nou camp, jeg tar det fra hukommelsen og har ikke sjekket det opp. Det var fullt fortjent at de vant.
At jeg måtte lære meg mitt eget manus og følge med på fotballkampen, gjorde at jeg fikk enda mindre med meg av de andre, enn vanlig. Men utifra publikumsreaksjonene å dømme var det kjempegreier, man hørte latteren og applausen helt inn til bakrommet. Det var en vellykket kveld, som jeg så riktig skrev i innledningen.
Stand up Bergen har i morgen (torsdag) siste kveld for humorlaboratoriet, stedet der nykommere får slippe til og de erfarne får prøve ut nytt stoff. Det er på Pasific, nede på Bryggen i Bergen, og er så vidt jeg vet halv pris i forhold til på Rick’s. Neste gang på Rick’s er i midten av juni, da Stand up Bergen kjører i gang sommerprogrammet sitt. Kanskje skal jeg også være med her, om jeg får plass en g
