Så er jeg tilbake i Gaupeveien 5 på en ekstra liten leseferie. Olia er lagt igjen i Bergen, og jeg ser allerede at det var en tabbe, jeg savner henne fryktelig. Det blir nok ikke så mange slike småferier hver for oss, i hvert fall ikke de først 2-3, 20-30 årene. Jeg skulle liksom lese, men har sjelden fått lest så lite som her. De faste, små forstyrrelsene fra Olia skjerper kanskje konsentrasjonen? Hva vet jeg?
Det er også første gang vi er bare mor og jeg, her. Ikke engang Tonje er hjemme, hun er og studerer medisin i Slovakia, og har ikke så lett for å ta en langhelg hjemme, som jeg. Det vil bli mye god mat og mye god avslapping, jeg må bare sørge for at jeg også får lest, på tross av velværet. Og at jeg ikke synker ned i melankoli over tid som har vært, men som ikke er lenger.
På fredag er det forsinket bursdagsfeiring for mors 59 års dag den 19′de oktober. Hele familien kommer, det vil si Trude og Tone med mann og barn, mens Tonje altså er i Slovakia og min Olia i Bergen. Lørdag er det (viser det seg) storkamp på TV, AC Milan mot Juventus på San Siro stadion. Det vil sikkert bli laget noen god lørdagsmiddag, mor vil legge seg i selen, og så vil vi kose oss i kjelleren. Nesten som før.
Det er dette “nesten” som er hele forandringen.
Jeg reiser tilbake til Bergen søndag, og kommer da til å være i Bergen frem til jul.
