På den siste dagen hjemme på Ganddal for denne gangen så jeg fotballkamp. Det var AC Milan som tok i mot Juventus hjemme på San Siro stadion. På 80-tallet kunne jeg gjort hva som helst for å få sett en slik kamp. Jeg fulgte med på Sportsrevyen søndags kveld, og tok opp målene på VHS, om de ble sendt. Fra 1985 og et par år fremover har vi det meste, i hvert fall mye.
Det er ikke samme magien nå lenger. Juventus har jo også nylig hatt sin skandale, som har tappet klubben for ressurser. Det var ikke mange spillere på dagens lag jeg kjente. Det er heller ikke den fordelen det en gang var å bli sponset av Fiat, lenger, Fiat klarer vel nok å holde liv i seg selv, om de ikke også skal holde liv i en fotballklubb i tillegg. Man kan få veldig mange fiater for en spiller i verdensklasse, i dag.
Nå vel, interessen er nå ikke hva den var. Men vi satte oss nå ned, mor og jeg, med god mat og god vin, og så fotballkamp. AC Milan åpnet fullstendig dominerende, Juventus ble utspilt, og hadde flaks som ikke lå under med et par mål øyeblikkelig. Stikk i mot spillets gang fikk så Juventus en scoring. Quagliarella headet den i mål, ganske flott.
Siden fikk Juventus enda et mål. Det var en spiller jeg ikke kjenner navnet på som fikk stå ganske alene foran Milans keeper. Han somlet den klønete bort, men fikk likevel sendt den til Del Piero som smalt den i mål. 2 – 0 til bortelaget. Jeg tok meg i å juble og smelle håndflaten i sofaen. Det var nesten som før.
Mot slutten ble det nesten litt spennende. AC Milan fikk redusert med den jugoslaviske svensken, Zlatan Ibrahimovic, også han skallet den i mål. Som tilleggstid ble det lagt til hele fem minutter. Det var ganske dramatisk, når man sterkt håpet Juventus skulle vinne.
Det var nesten som før. Men i barndommen ville jeg løpt opp på rommet mitt, hentet lekefigurene og kjørt i gang mine egne kamper med både dagens og historiske spillere, nå gikk jeg bare bort til datamaskinen og skrev blogginnlegg. Tidene har forandret seg, og det har jeg også.
Men en viss fortidig glede lå det i at vi i dag greide å slå en av våre mange erkefiender, AC Milan, og det til og med på San Siro. Det gjorde godt.
Det var en fortreffelig fotballkveld! Se fotball med deg har alltid vært en glede – og når jeg kommer med mine enkle kommentarer så bemerker du at jeg har slike sylskarpe iakttagelser! Da får jeg meg en god latter også, humor er viktig!
Stor klem fra mor