I dag blir min søster skikkelig gammel. Hun fyller 30 år, og er allerede halvveis til 60. Og hun som alltid pleide være yngst av oss alle, inntil Tonje ble født, da selvsagt, og som var mye yngre enn noen av oss, og som fortsatt er ung. Tone har en fortid som en god rebell. Hvis hun bare hadde vært politisk interessert, ville det sikkert blitt revolusjon her i landet. Men hun har i stedet forfulgt den myke siden av seg, og slått seg til ro med sin Torben og giftet seg med ham og rappet etternavnet hans. Så nå er det Tone Merete Sivertsen vi må skrive, i stedet for Tone Merete Salen som vi alltid har vært vant med.
I likhet med min andre søster, eller en av mine andre, jeg har så fryktelig mange at det er vanskelig å få til korte, greie setninger om dem. Jeg prøver på nytt: I likhet med Trude som er en annen søster jeg har, så smiler lykken til Tone for tiden. Hun skal akkurat nå i disse dager flytte inn i en ny leilighet på Ganddal, og å flytte fra Ålgård til Ganddal, kan bare vi som er vokst opp på Ganddal og ser på Ålgård som et sted vi kjører forbi når vi skal sørover, fullt ut forstå hvor godt egentlig er. Det er å flytte hjem – på utelukkende godt. Og de skal i tillegg bo i deres første helt nye leilighet, som de kan ha helt for selv. Der skal Tone og Torben bo sammen med barna sine, Andreas på nå må det vel bli snart 3 , nei 4 år, og Sara som da må bli litt over to. Du verden! Og så skal de få seg hund, en schæfer som skal hete Winny.
De er aktive søstrene mine. De får seg barn, leilighet, hund og alt mulig, mens jeg stort sett reiser til Kiev.
Og så vil jeg avslutte med et dikt jeg skrev da jeg selv var 30 år, og altså var svært, svært gammel (Jeg er mye yngre nå, som bedre skribenter enn jeg har sagt!). Tross min høye alder og veldige erfaring på den tiden, skrev jeg ikke særlig mange dikt, og i hvert fall ikke mange bra. Så jeg lar god tematikk vike for god kvalitet, og poster det diktet som rett og slett var best. Så får min søster noe å bite i, hun skal jo bli lærer nå og går på lærerhøyskolen ved universitetet i Stavanger, eller hva det heter.
Plutselig
Fant jeg ut at jeg ikke lenger fantes
Jeg vet det høres merkelig ut
det høres ikke virkelig ut
det høres temmelig pussig ut
det er typisk sånn som jeg tenker ut
og sier at jeg har funnet ut
det tar seg ikke ut
sier du
til meg
jeg sier det jeg vil
sier jeg
som svar
til deg
og forresten så er jeg ikke til
sier jeg
til deg
og svarer du meg
så svarer du ingenting, du
sier jeg.
Og til slutt kan dere alle gjette hvem artisten er, som sa på engelsk jeg var så mye eldre da, jeg er yngre enn det nå.
Happy birthday to you! Happy birthday to you!
(Bloggen hennes finner dere her: http://familiensivertsen.blogspot.com/, eller på lenkene til venstre – den heter “Vår verden” og er en ordentlig familieblogg med mange bilder og mye kjærlighet!)
