Travle dager

Jeg tenkte egentlig å poste litt flittig i januar, for å få bloggen skikkelig opp og i gang, men de siste dagene har det rett og slett vært for travelt. Stand up-opptreden onsdag, samtidig som karakterene skulle settes på skolen, ble litt mye. Og for virkelig å presse tiden, avholdt jeg to prøver mandag og tirsdag som begge måtte rettes innen onsdag, slik at de kunne telle med denne terminen. Det ble som sagt litt mye.

Og stand up og karaktersetting er jo to vidt, vidt forskjellige ting, så det ble litt av en omstilling da jeg etter å ha sittet og rettet og forberedt og jobbet på skolen til bortimot fem, kommer hjem og skal skrive en festlig stand up. På toppen av det hele røk internett ut tirsdag, og jeg måtte bruke feite 45 minutter for å komme inn igjen. Og de feite 45 minuttene er ingenting i mot tiden som gikk tapt i irritasjon, først over at nummeret til kundeservice selvsagt står på internett, som jeg da ikke har, så over at det står såpass uklart at det ikke er så lett for min kjære mor å finne det, når jeg ringer hjem for å spørre om hjelp, dernest over den fordømte pausemusikken de spiller mens jeg får vite jeg er nummer 16 i køen. Det tok sin tid, tok sin tid, og når jeg endelig kom gjennom, var det litt av hvert å gjøre med omkoblinger og den slags, noe som aldri er lett i mitt hus, men som nå var enda mye vanskeligere på grunn av det ekstra rotet med den umonterte stolen som står provisorisk og stenger, der. Men det gikk altså til slutt, og det var ikke det jeg skulle snakke om , det var stand upen.

Søndag begynte jeg å skrive på det, ulikt de andre lager jeg nytt manuskript hver gang. Det faller meg nokså lett, og til stilen jeg har og måten jeg gjør det på, så er det ikke så krevende å finne på nytt materiale, som det er for dem som må dikte opp vitser og finne på punchlines hver gang. Jeg har nå en gang min slentrende metastand-up, som ikke engang vil fungere om det blir for striglet. Det passer seg for meg å gjøre alt for første gang, så også denne gangen. Problemet var bare at det gikk litt trådt med å lage manuskriptet, starten var bra, men så gled det liksom ut i blødmer og halvmorsomheter folk bare ville ledd av for å være høflige. Og sånn var det søndag kveld, mandag kveld, og til og med tirsdag kveld, da jeg satt henimot to, fordi jeg tenkte det ville være katastrofe å måtte lage det ferdig mellom jobb og show. Jeg hadde det jeg kalte en løsning, noe jeg kunne gjøre hvis jeg ikke fant opp noe mer, men jeg skulle gjerne ha funnet opp noe mer.

Nåvel, jeg får skjære gjennom, det var selvfølgelig ikke snakk om å finne opp noe mer onsdag ettermiddag når showet skal være onsdag kveld. En tommelfingerregel er jo alltid å lese gjennom det man skriver to ganger, i to forskjellige stemninger, og helst gjerne flere, men to stemninger rekker man ikke en ettermiddag, så jeg måtte gå for alternativet jeg rett og slett fryktet. Jeg pusset og redigerte på det helt frem til åtte, hvor jeg skrev det ut, på vei bort til lokalet (Rick’s) pugget jeg på det, og jeg var som vanlig glad for at jeg ikke skulle aller først på scenen, men fikk tid til å pugge og øve litt der borte også. Det gjorde jeg, og det satt som et skudd, pang. Særlig den historien jeg var mest nervøs for, og som er en omskrevet korttekst som heter Cognac, og den vil bli lagt ut her på bloggen til korrekt dato, som er til høsten en gang.

Jeg har også fått nye stand up datoer. 7. mai i Bergen er sikker, og sannsynligvis vil jeg også opptre på humorfestivalen i Stavanger fra 4 til 7 juni. Det blir gøy, der må dere komme, alle dere fiktive lesere som jeg liker å kalle dere. Jeg skal også prøve å få lest opp noen tekster her og der, slik at jeg får oppfylt mitt gamle mål om en opptreden i uken. Det må være såpass. Programmet til Stand up Bergen finner dere forresten her: http://www.standupbergen.no/?vis=289.

Til slutt – i en sedvanlig lang blogg – nyheten om at sjakklegenden Bobby Fischer er død. Dette er jo ingen sjakkblogg, men akkurat Bobby Fischer er såpass spesiell at dere alle kan glede dere til en finfin post om ham i morgen. Det er jo sjelden jeg får sagt noe om alt jeg vet om sjakk. Bildet er fra den legendariske kampen om VM-tittelen mot russeren Boris Spassky i 1972, kampen som gjorde selv dem som ikke er interessert i sjakk, interessert i sjakk.

Boris Spassky Biography