Skjebnens ironi

Jeg kjøpte forleden en genser. Det gjør jeg hvert år i januar, på salget, hvis jeg ikke glemmer det. De siste årene har jeg prøvd å kjøpe litt fine klær, det vil si litt dyre klær. I år kjøpte jeg en genser og bukse til bra pris, de skulle vare lenge og være fine lenge, og jeg skulle ikke gå med dem til hverdags, før de var gamle og slitt. Første gang jeg bruker genseren, søler jeg litt vin på den. Det er ikke mye, en ubetydelig flekk, men den er sølt fra munnen og havnet mitt på, den er meget synlig til å være så ubetyedelig. Så jeg måtte vaske den vekk. I går slo jeg opp på internett hvordan vinflekker skal fjernes, i dag morges hadde jeg på Zalo før jobb, i ettermiddag vasket jeg, etterpå fant jeg ut at genseren var av ren ull og ikke må vaskes i maskin. Hvor mange feil det er mulig å gjøre, hvor lett det er å gjøre dem.

Jeg skrev tidligere at jeg skulle på filmkveld og se en russisk film som het Skjebnens ironi, og jeg skrev også litt om den. Men jeg skrev litt upresis, jeg hadde jo ikke sett den, og kjente bare delvis til handlingen. Det er helt riktig at det er en person som tungt beruset havner på flyet fra Moskva til Leningrad (Sovjet 1975), hvor alle gater heter det samme og alle bygninger er like. Så når han ber taxisjåføren kjøre seg hjem, altså til hjemmeadressen, så finnes den i Leningrad også, og han er så full, at han merker ingen forskjell og kommer seg inn der. Så langt alt rett. Men selve filmen hadde mer ved seg enn det. Handlingen foregår nemlig nyttårsaften, og hovedpersonen er i den situasjon at han skal fri til sin kjære, han har forberedt seg selv og henne på det, dette er i begynnelsen av filmen, og tross han er litt stresset, ser dette ut til å ville gå bra. Han sier i en fin scene til henne, at han har fridd bare en gang tidligere i sitt liv, og da sa hun til hans store frykt «ja». Tilbake til filmen, før nyttårsfesten skal han i banjo, det er et slags russisk bad, en badstu med dampbad og det meste, det er tradisjon i Russland, og tradisjon for hovedpersonen. Han blir der overtalt til å drikke med i gjengen, de drikker jo for hans bryllup, og de drikker vodka i ølglass. Så det er ikke rart gjengen forveksler hvem som egentlig skal til Leningrad.

I Leningrad kommer han seg inn i huset, ved at nøkkelen også er den samme, han låser seg rett inn, og sovner pladask. Ikke lenge etter kommer hun som bor der hjem, og også hun forbereder nyttårsfest, og også hun venter en mann som skal fri. Det er noen vakre forviklinger da hun oppdager mannen på sengen, og begge insiterer på å være hjemme, og gjesten hennes kommer, og oppdager en fremmed mann i huset til kvinnen han skal fri til, og en temmelig usannsynlig historie om Leningrad og Moskva.

Det var en virkelig flott film. Jeg fikk bare sett halvparten, den varer tre timer. I forhold til amerikanske forviklingsfilmer, og også norske og andre vestlige eller hva vi skal kalle det, var den russiske filmen mye roligere og tok seg mye bedre tid til å bygge opp ordentlige karakterer. I våre forviklingskomedier er det ikke en eneste ordentlig følelse, også tristheten er utenpåspilt, og bare til å le av. Her var det lett å få sympati for alle de viktige karakterene, hun som er igjen i Moskva og venter er jo helt fortvilet, hun får ikke vite noen ting, og han stakkaren som har havnet nokså uforskyldt i Leningrad, og hun som får besøk av ham, alle er egentlig snille med hverandre og hjelper hverandre.

Jeg har ikke tid til å skrive så mye mer enn dette. Jeg skal på prøverommet og lese opp tekster. På typisk russisk vis har hun jeg kjenner i Ukraina allerede kjøpt filmen til meg, hun sa resten av den filmen måtte jeg se, og det gleder jeg meg til. Før filmen skriver de på herlig russisk vis: «Disse begivenhetene som vi her vil vise, kan utelukkende forekomme på nyttårsaften». Hver nyttårsaften viser de den fortsatt, akkurat som vi viser grevinnen og hovmesteren lille julaften. Replikkene er felleseie. Det er en vakker film, som på ny viser meg hvorfor jeg er så glad i alt som er russisk. Måtte den komme til Norge.

2 kommentarer på “Skjebnens ironi

  1. foreldrene sier:

    Mye å lese omm film – den kunne jeg nesten likt jeg også, hvis den var på engelsk og med norske undertekster!
    Over til genser – her kommer et moderlig råd: Sjekk alltid vaskeanvisningen før du vasker et plagg. Sjekk det i butikken faktisk, da kan du bestemme om du vil ha et plagg som er litt vanskelig å vaske. Med dagens gode vaskemaskiner går forresten alt greit hvis du bare setter på rett program.
    Alltid kjekt å lese bloggen din!
    Klem fra mor.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s