Listen må legges høyt

når jeg skal hoppe. Den kan ikke legges annerledes enn at jeg gjerne skulle ønsket den høyere hadde det vært mulig. Mine armer strekker ikke til, ikke engang når jeg strekker meg så langt jeg kan, og står på tå og skyver listen oppover med tuppen av langfingeren, blir det høyt nok for meg. Jeg vil alltid ha det høyere. – Skyv listen oppover! roper jeg. Og den som er der og kan høre meg og hjelpe meg, skyver listen høyere enn jeg. På den måten vil jeg gjerne det skal sies, jeg vil hoppe høyere enn jeg er. Det spiller ingen rolle om jeg hopper på en stor stadion der alle kan se meg og jubler på forhånd, eller om jeg hopper alene slik at ingen kan se meg og alt er stille, jeg gir alt og går på uansett. Og jeg nøler ikke med å si det til alle som er der og kan høre meg, – jeg skal hoppe over den listen der borte, sier jeg, og peker bortover mot listen som ligger der i den vanvittige høyden jeg har fått den opp til. Og om noen registrerer det eller ikke, gjør jeg meg klar til å hoppe. Jeg har forberedt meg godt, trent og trent, jobbet praktisk talt dag og natt for å klare slik hopp, nå er tiden kommet for å se om det gir resultater. Fra nå av er det bare listen av jeg. Så løper jeg, slik jeg har sett dem som kan det gjøre det, i en bue, beveger armene og beina i mønster av de beste, alle har sett hvordan mestrene hopper, nå er det jeg som løper på den måten, om bare noen kunne sett det, og interessert seg, der ligger listen, her kommer jeg, hui! her er jeg i svevet, jeg har satset alt jeg hadde, jeg lover, jeg lander, og jeg kjenner smertene i møte med den knallharde virkeligheten, jeg mener bakken. For jeg hopper enten jeg har madrass eller ikke. Og har jeg ingen madrass, gjør det vondt etterpå, og jeg ligger og vrir meg og ynker meg for meg selv, eller til syne for alle. Men har jeg madrass er landingen myk og god, og jeg kan uten skade se opp mot listen som fortsatt ligger der til syne for alle, som et klart bevis på at jeg kom over, eller under.

ES2004

2 kommentarer på “Listen må legges høyt

  1. Tonje sier:

    Når jeg leste denne teksten gikk tankene mine lenger enn din ord. Kul effekt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s