P2s nyhetsmorgen

I dag var det fridag for meg, og da pleier jeg å ha klokkeradioen på radiovekking, i stedet for radio og uling som jeg har på begge deler når det virkelig gjelder å stå opp og gå på jobb. Med radiovekkingen har jeg pleid å våkne til P2s nyhetsmorgen klokken 0700, og så er det ikke så farlig om jeg blir liggende å høre hele programmet til klokken åtte.  Disse nyhetene har jeg likt så godt, at jeg ofte har blitt liggende å høre hele sendingen, selv når det virkelig gjelder å stå opp og gå på jobb, enda arbeidsdagen begynner til første time klokken 0815. Så har jeg da også bare 200 meter til jobben, og det er virkelig deilig å ligge og slappe av litt.

Men akk, det er ikke så deilig som det var. Midt mens vi var i Polen for noen uker siden og ikke fikk det med oss, la NRK om morgensendingene sine, uten å endre navnet. Og de endret ikke til det bedre. De slo i praksis P2 sammen med NRK alltid nyheter denne timen, slik at vi får runddansen NRK alltid nyheter kjører dagen lang, det vil si økonomi-nyheter, utenriks, kultur og sport, og så har vi morgenkåseriet, lokalnytt og politisk kvarter sånn på morgenen, det er som før, og halv åtte er nyhetene lengre enn de vanlige tre minuttene hver time, det er også som før. Forskjellen er økonomi, utenriks, kultur og sport. Der ble tidligere de tilmålte minuttene gitt til hver redaksjon, som selvsagt gjorde sitt ytterste for å fylle dem med meningsfylt innhold. Nå er det samme programleder i alle delene, og denne skal intervjue om økonomi, utenriks og kultur, i hvert fall introdusere innslagene, og vi får denne evinnelige egenreklamen gjennom hele sendingen, der nyheten som skal slippes om et kvarter blir nevnt med pling og plong, og på toppen har vi tjukt av jingler og pausemusikk mellom innslagene. Alltid nyheters varemerke, det er ikke nok nyheter i Norge, så derfor fyller de ut tiden med elektronisk, umelodiøs musikk, eller kanskje vi skulle kalle det lyd. En time er ikke så lang tid, med godt arbeid som de gjorde før, kunne vi få dagens konsentrerte nyheter gjennom denne nyhetestimen, og være noenlunde oppdatert innen de forskjellige nyhetssektorene. Nå er vi ikke stort mer oppdatert, enn vi er ved å høre på Alltid nyhetere en hvilken som helst time på dagen, det vil si ikke særlig oppdatert, men med en sterk følelse av at vi har hørt det samme flere ganger innen kort tid.

Som om NRK visste jeg kom til å skrive denne posten og ville hjelpe meg (jeg tror ikke egentlig journalistene der er glade for omlegging), så har de siste par dagene hatt noen markant dårlige nyhetsinnslag. I dag var det nyheten om at kvinner betaler mer for forsikring mot uførhet, enn menn, og jeg tror det var Hordaland-lokalen som hadde den, jeg er ikke så sikker, i morges slumret jeg ekstra hardt på fridagen min. Men jeg fikk med meg det, at en journalist var sendt på kafe for å høre med en gruppe kvinner hvor opprørte de var over denne nyheten, som jo ikke kan være en større nyhet, enn at det må stå i forsikringsselskapenes prislister. Og så fikk journalisten dette problemet her, at denne gruppen kvinner, var ikke noe særlig opprørt, de var bare sånn helt greit opprørt, journalisten måtte mellom intervjustikkene fortelle oss lyttere hvor opprørte de var, men når kvinnene svarte, hørte vi helst latter og sånn folk svarer, når de på et blunk må svare på noe de overhodet ikke har tenkt gjennom på forhånd, og attpåtil må svare inn i en mikrofon. – Er dere litt provosert? spurte journalisten til slutt. – Nei, ja, vi er overrasket, svarte de. Da lo jeg.

Og tirsdag var det økonomiseksjonen som hadde funnet ut at det var oppkjøpsrykter rundt den børsnoterte papirkjempen Norske skog, det er jo et gammelt, ærverdig norsk industriselskap, innen en god norsk kjernevirksomhet som tømmer, og nå er de litt i nyhetsbildet og har vært det en stund, fordi de driver og legger ned fabrikker som går med overskudd, og så går de selv med dundrende underskudd, sliter med gjeld, står vel delvis i fare for konkurs, og på toppen av alt har sirkusinvestorene Petter Stordalen og Øystrein Stray Spetalen, tenk at jeg nevner hans navn i min blogg, de har gått inn i bedriften med store beløp og skal liksom redde selskapet, arbeidsplasser og sikkert hele Norge, hvis de selv får formidle nyhetene. Det var en lang, fin setning. Så hadde altså NRK funnet ut at det forelå konkrete planer om å kjøpe opp hele Norske skog, nå som det ligger nede og er billig, og konkrete planer må her leses som et konkret rykte, og det var noen utlendinger som stod bak. Som følge av denne nyheten, steg norske skog 10 %, og de måtte innføre børspause, de måtte stoppe kjøp og salg av aksjen, til de fant ut av hva denne kursoppgangen skyldes, om det kanskje var noe selskapet burde informert om, om det fantes innsideinformasjon, alle slike ting. Og økonomiredaktøren, eller han fyren som hadde laget innslaget, så stolt på intervju på NRK senere på dagen, han skulle kommentere kursutviklingen på Oslo børs, og nevnte dette Norske skog, og 10 % og børspause, og rykte og oppkjøp, og så spurte programlederen om det ikke var ham som hadde laget dette innslaget hvor ryktet oppsto, og han så stolt bare voksne menn kan være, sa at jo, det var det. Problemet var bare at det ikke var hold i ryktene, hehe, det er morsomt. Norske skog gikk rett ned igjen neste dag, og i dag også, forresten. Det er noen hundre millioner kroner, det, som har kommet og gått, som følge av denne morsomme nyheten.

Det er sikkert noen som er provosert som har tapt penger på feilaktige opplysninger (og noen som er glade, som har tjent), og sikkert noen som er provosert over at kvinner betaler mer enn menn for uføreforsikring, slik menn i alle år betalte mer for bilforsikring, de krasjer jo mer, de menn som har bil, og risikoen for kvinner å bli ufør, er visst høyere, i følge forsikringsselskapet. Allright, samme for meg, jeg lever mitt bekymringsløse liv og forsikrer meg mot så lite som mulig, men jeg blir provosert, eller la oss kalle det irritert, det er jo det jeg blir, jeg blir irritert over at NRK har lagt om nyhetssendingene fra det bedre til det verre, slik at det egentlig ikke er verd å høre dem lenger. Det irriterer meg.

Men jeg har et kort på hånden og tar siste stikk med et smil, for jeg har ikke TV og betaler ikke en krone i lisens, så i min egen lille verden har jeg krevd pengene tilbake – og fått det rungende innvilget! Så det har jeg tenkt å feire lite grann denne helgen, slik det stort sett alltid finnes noe å feire for oss som leter.