Valg i Zimbabwe

Det er valg i Zimbabwe i dag. Og valg i Afrika er alltid noe for seg. Zimbabwe er et fantastisk land, med en natur som selv i Afrikansk standard kan konkurrere med det meste, fjell og savanne, store savanner, jungel, den enorme innsjøen Kariba, den afrikanske flod Zambezi med Victoria-fallene, og afrikansk dyreliv, en gang den største konsentrasjon dyrearter i verden, dette er så langt i fra et ressursfattig, uttørket land. Dette landet er fruktbart, en gang kalt Afrikas kornkammer, og det har også andre ressurser der metaller og kull kan regnes som de viktigste. Landet skulle slett ikke vært fattig. Men det er nå blitt lutfattig, og opplever matmangel, og det skyldes direkte vanstyret til Robert Mugabe. Den gamle helten som på 80-tallet at han skulle ta jorden fra de hvite, og gi dem til de svarte. Lenin sa noe lignende etter den russiske revolusjon, han skulle ta jorden fra de rike (kulakkene) og gi den til folket. Også Russland, som den gang ble Sovjet, opplevde hungersnød som følge av dette, men nøden til Zimbabwe er enda mer vanvittig og enda enklere å kritisere. Mugabe tok jorden fra de hvite, og han gav dem til de svarte, men de svarte var venner, støttespillere og familiemedlemmer, slett ikke folk som kunne drive jordbruk. Og historien er heller ikke så enkel at alle de hvite som eide jord der, var sleipe utnyttere, noen av dem hadde kjøpt jorden ærlig og redelig (eller, det er kanskje en forenkling andre veien igjen) for å drive den skikkelig, for å flytte til et land med bedre klima, for å prøve noe nytt. Det er mange årsaker, og mye å diskutere.

Hva som ikke er noe å diskutere, er at Mugabe har vist seg som en særdeles dårlig statsleder. All ære til motkandidaten, Morgan Tsvangirai, som vet hva det vil si å utfordre Mugabe, og som likevel tør å stille opp på ny. Den norske ambassadøren i Harare sa at valget i Zimbabwe ikke var så opplagt som det pleide, og at det ikke var så lett for Mugabe å jukse som det hadde vært før. Årsaken er delvis en tredje kandidat, som kommer fra Mugabes egne rekker, og som har en viss støtte blant dem som kunne stått for jukset. Men ærlig kommer valget langt fra å bli. Ingen valgobservatører er tillatt, og heller ingen vestlige journalister.

Det er vanskelig hva man skal håpe på ved slike valg. Mugabe lover bråk hvis han ikke vinner ved første valgomgang, og allerede er det vel kommet meldinger at folk er drept, men freden til Mugabe er kanskje verre enn kortvarige opptøyer som leder til et nytt regime. Men slike spørsmål er ikke enkle, og i Afrika pleier de være verre enn noe annet sted i verden.