Dag Solstad – Artikler 1993-2004

Dette skal være en positiv blogg. Så jeg skal ikke skrive et ord om bøker jeg ikke liker, bøker jeg ikke anbefaler noen å lese, bøker som gjør seg like godt ulest, ikke et ord om Amalie Skram, Constance Ring, nei, ti stille.

Denne posten skal handle om en gledelig overraskelse, artiklene til Dag Solstad. Nå er det jo ingen overraskelse at jeg liker Dag Solstad, i hvert fall ikke for meg, jeg vet jo han er min favoritt, men jeg hadde nok ikke trodd jeg skulle finne glede i artiklene hans. I hvert fall ikke så stor glede, at det hver dag ville bli et av dagens lille høydepunkt, å lese en av dem. For det var slik jeg leste dem, en artikkel hver dag, verken mer, verken mindre, korte som lange, en til dagen, og så vente i spenning på neste.

Jeg skrev bittelitt om forordet i posten om mammutsalget, og jeg mener jeg skrev om første artikkel, Johnny Höglin, et sted, de to var helt topp, og forble et høydepunkt gjennom hele boken, det var vanskelig å toppe dem. Men her var flere favoritter, «En forfatters bruk av Ibsen i sine romaner» , «Fredrik Wandrup, Geir Mork og deres samtid» (la meg forsøke en enkel kommentar – wow!), «Nedrykket», vel, la gå «Reisebok Europa 1492», «Ved veis ende» (om fotballklubben Energie Cottbus, og deres seier 2 – 1 over Stuttgart), «Makt og legetimitet i rosekrigens tid» (kommentar: oj, oj, oj!), «Erindringer om mannen og verket» (om Kjartan Fløgstad), «Om fotball og skøyter» (igjen: oj, oj, oj!) og (kanskje) «Den nye vennen».

Jeg kunne også nevnt noen få artikler jeg ikke likte så godt, men det ville være å bryte med innledningen. I stedet skriver jeg «Solstad viser vei!» med utropstegn, og jeg er ikke den som skal la være å følge den.