Utenfor vinduet har jeg en gate
Den ser best ut i regnvær
Husene på andre siden
Kler sine falmede farger
Kler sine avskallede vegger
Det er ikke muntre hus.
Fra min leilighet til gaten
Er mange, mange trapper.
Jeg går dem hver dag
Jeg kjenner dem godt
Jeg vet hva som skjer i enden av dem
Jeg går ut av døren og forlater mitt hjem.
Når jeg går til sengs
Gjør jeg det alene
Sengen forbinder jeg ikke med glede
Når jeg spiser frokost er ingen til stede
Du har vel skjønt hvor jeg vil allerede
Jeg har det bra
Og det var det hele.
Dikt som rett og slett sier ja! til livet, 2003