Dagens post skal ta for seg lederne i dagens Bergens tidende. Den ene heter «Si det som det er», og er lagt ut på nettet her: http://www.bt.no/meninger/leder/article547332.ece?service=print (for å glede mine lesere, har jeg valgt utskriftsversjonen, så slipper dere alt dingeldangelet BT har på sidene sine), den andre heter «Når Russland truer», og finnes bare i papirutgaven.
Bergens Tidende er vestlandets største avis, og har noe sånt som et par hundre tusen lesere daglig, hva vet jeg. Denne bloggen har et par tusen lesere sammenlagt. Jeg skal anstrenge meg for å skrive bedre, for å gjøre noe med dette misforholdet.
I lederen «Si det som det er» henger Bergens tidende seg på debatten rundt boikotten av OL-åpningen, og spørsmålet hvorvidt den itsraelske atomforskeren Morderaci Vanunu skal få asyl i Norge. Bergens tidende kritiserer ikke Norges politikk i disse spørsmålene, så mye som de kritiserer begrunnelsen for denne politikken, og det er særlig i dette andre, jeg mener Bergens tidende må bli satt litt på plass for hva de egentlig skriver.
Uten at jeg på noen måte vil gjøre meg til noen slags talsmann i spørsmålet om hvem som skal delta og ikke på åpningssermonien, verken olympiaden eller Kina er jo blant mine fremste interessefelt, så har jeg skrevet om det før, og mente den gang som nå, at en boikott mer bidrar til å vise frem en mening, enn å gjøre noe med saken. Og som jeg sa sist, de som er uenige, er hjertelig velkommen til å vise meg en boikott som har virket. Hvis noen klarer å oppdrive at en boikott av et idrettsarrangement som har virket, vil jeg bli direkte overrasket, og hvis det dreier seg om å boikotte å delta som publikum på noe tilsvarende åpningsseremonien, ja, noen slike eksempel tror jeg rett og slett ikke er mulig å finne. Å boikotte er først og fremst en symobolhandling, i hvert fall når det dreier seg om noe så begrenset som dette, og symbolet er for egen befolkning, og ikke for dem boikotten er rettet mot. Mener jeg.
Jeg mener også spørsmålet om asyl til Vanunu er en symbolhandling. Her må jeg imidlertid trå varsomt i gresset, heller ikke Midt Østen er mitt spesialfelt, i hvert fall ikke den nyere historien der, og det kan godt være noe informasjon her, jeg har gått glipp av. Likevel har jeg store problemer for å se dette spørsmålet løsrevet fra om man er for eller mot Israel. I hvert fall er det slik at de som støtter Palestinasaken, er tjukt for å gi Vanunu asyl, mens de som støtter Israel, er kort sagt i mot. Så har vi alle disse andre forholdene som spiller inn, hvorvidt han er kvalifisert for asyl, og hvorvidt han i så fall bør få det, og det ene og det andre, som altså alt sammen ender opp med at de som liker Palestina vil gi asyl, de som liker Israel, vil ikke.
Ok, dette er kjente saker, og sakene i seg selv er ikke poenget verken i BTs leder eller i min post. Poenget i lederen til BT, var begrunnelsen Norge gir for ikke å delta i åpningsseremonien, og for ikke å innvilge asyl. For OL-boikotten, henter BT frem en uttalelse fra Kinas ambassadør i Norge, Gaio Jian, om at en boikott av OL vil få konsekvenser for en handelsavtale verdt milliarder, og hevder dette er årsaken til at Norge ikke vil boikotte. For sikkerhets skyld, henter de også frem argumentet om at Frankrike og Storbritannia vil boikotte, i alle falll kanskje vil det. Himmel og hav, sier nå jeg, for det første er uttalelsen fra ambassadøren mer fra journalisten som skrev den, enn fra ambassadøren, den er ikke falt, slik som den er fremstilt, og for det andre, var også Frankrike snare til å trekke uttalelsen om at de kom til å boikotte noe. Dessuten er Frankrike og Storbritannia like avhengig av kinesisk økonomi som vi er, og vel så det, da vi har olje og gass og en uttømmelig kran penger, mens Frankrike og i hvert fall Storbritannia sliter litt. Og det er jo heller ikke slik at ikke også Kina vil tape på det, også på en milliardavtale med Norge, en milliard er penger der også. Jeg tror rett og slett ikke det er slik i den virkelige verden, at milliardavtaler står og faller på hvorvidt noen kommer og ser på et idrettsarrangement. Jeg tror ikke at BT har dekning for hva de her sier.
Og vi kan til og med si at selv om det hadde det, selv om det virkelig var slik, at menneskerettigheter og idrettsarrangement og alt i hop egentlig var knyttet opp mot penger og handelsavtaler, så er BTs påstand om at Norge skal si det som det er heller litt merkelig. Mener Bergens tidende virkelig at Jonas Gahr Støre, hva nå utenriksministeren har med OL-boikott å gjøre, det er jo heller ikke opplagt at det er hans bord, men det er nå en gang ham BT henvender seg til, og de mener visst at han skal si det som det er, altså at vi må delta på åpningsseremonien, fordi vi ellers vil tape en milliardavtale. Det ville tatt seg ut, om Støre sa noe sånt.
Enda verre blir dette i Vanunu-saken. Der har hun etter mitt syn et meget godt poeng, forskeren som mente at det er helt uaktuelt for Norge å gi Vanunu asyl, fordi det ganske enkelt står for mye på spill i stormaktspolitikken. Og dette er virkelige saker, ikke verdensmesterskapet i menneskerettigheter og flotte standpunkt, hvis Norge ønsker å spille en rolle i diskusjonen om Midt østen og om menneskerettighetene, så kan de ikke så tydelig velge side i konflikten. Ingen av partene vil selvsagt godta en forhandler de ikke oppfatter som nøytral. Det er jo også verdt å nevne her, at ingen av landene Vanunu sendte til, fant det verdt å behandle søknaden. Og når det først er snakk om mennesker som er fanget i eget land, er det nok av eksempler å finne, det vil ikke ta seg ut om Norge setter alle regler og plukker ut akkurat denne, hvorfor akkruat denne? Israel vil oppfatte det som en opplagt provokasjon, og denne oppfattelsen, vil vel ikke være så altfor gal.
Folk flest kan godt sette menneskerettighetene høyere enn alt, og følge idealer uten å tenke på konsekvenser, når de skal ta standpunkt. Fra toppolitikerene må vi forvente litt mer, og det mener jeg vi også burde fra media. I hvert fall når vi kommer til hovedbudskapet i BTs leder, at Norge burde innrømme det som det er. Altså her, når de har tjukt av formelle grunner til å avslå søknaden, så skal de sette de formelle til side, og heller si at de avslår søknaden fra Vanunu, fordi de ikke vil legge seg ut med Israel og USA? Mener virkelig Bergens tidende det ville tatt seg bedre ut om Norge innrømmet dette?
Jeg mener både OL-boikott og asyl til Vanunu er mer en symbolhandling, enn virkelig kamp for menneskerettighetene. Den kampen foregår på viktigere arenaer enn i spørsmålet om OL-boikott og en asylsøknad, det vet BT utmerket godt, og i så måte mener jeg de burde si det som de er.
Den andre saken gjaldt Russland og Russlands politikk rundt NATO-utvidelsen østover, og i spørsmålet om republikker som vil løsrive seg fra den russiske føderasjonen og fra Georgia, og da særlig spørsmålet om Ossetia, som er delt mellom Nord-Ossetia i Russland, og Sør-Ossetia i Georgia. Denne situasjonen er meget spesiell, og igjen synes jeg BT uttaler seg altfor generelt og prinsippielt, uten å ha satt seg ordentlig inn i det de skriver om. De forenkler, og i stormaktspolitikken mener jeg det er litt farlig å forenkle. Valgene som blir gjort kan jo føre til krig. Det er alvor, og om dette vil jeg skrive i morgen.
Her er forresten BT-lederen for de som liker dingeldangel, og for de som vil se eventuelle kommentarer folk har gitt den:
http://www.bt.no/meninger/leder/article547332.ece
En helt grei blogg 