Sommerferie…

Oioioi for en sluttspurt det var. Jeg var opprinnelig fristet til å ha utropstegn etter overskriften, men tre punktum føles riktigere nå. Det har vært så hektisk de siste dagene, med sensorarbeid på jobb, og planlegging og ordning av ferien på kveldene og ettermiddagene og smått om nettene. Lærerjobben er jo noe jeg ikke skriver så mye om her på bloggen, den kan jo bli lest av hvem som helst, og elever som skal ha eksamen kan godt leve i inntrykket jeg levde i mens jeg selv var elev, og student: at eksamen var noe man hadde, og karakterer var noe man fikk. At det var noen som måtte sette dem, var ikke noe å tenke på.

La meg dog få sagt at kollegene jeg rettet med var meget stødige folk, som kan gi dem som har mistet den troen tilbake på lærerstanden.

Etter å ha sensurert ferdig, var det å legge siste hånd på pakkingen. Noe som for meg betyr, å pakke absolutt alt fra begynnelse til slutt, og nå som turen skal ende i Russland og en litt uklar tur med den transibirske jernbane, er det stressende mye å tenke på og kanskje måtte ta med. Når det nå er gjort, og ferien er begynt, er tiden ikke inne til utrop, men til stille ettertenksomhet.

 

 

Advertisements