Rundtur i Riga

Først litt informasjon som kan gi togelskere noe å tenke på. Mellom de baltiske hovedstedene er det praktisk talt ingen togforbindelse. Det går ikke tog mellom Tallinn og Riga, og mellom Riga og Vilnius går det kanskje ett om dagen, kanskje. Da jeg på togstasjonen ville kjøpe billett, henvendte de meg til busstasjonen, og da jeg på turistinformasjonen spurte om man virkelig kjøpte togbilletter på busstasjonen, sa de at det ikke gikk noe tog. Det demret for meg hva den estiske flyveren jeg delte kupe med mellom St. Petersburg og Tallinn sa, da jeg forklarte ham om planen min om å reise med nattog mellom de baltiske hovedstedene: ”Det er også mange gode bussforbindelser, og fly”.

Så et område med omtrent det dobbelte av vår befolkning og kanskje halvparten av vår størrelse, paddeflatt, regner ikke tog som noen god, moderne reisemåte. Buss er billigere og bedre, sier de. Og det er vanskelig å argumentere mot dem, når det ikke går tog i det hele tatt.

Dermed måtte jeg justere planene mine litt. Det skulle ikke mye tankearbeid til, for å fjerne seg fra ideen om å sitte gjennom natten på en baltisk buss, det ville jeg ikke. Og jeg ville heller ikke ankomme Vilnius noe kveldstid, og begynne å finne meg hotell igjen i mørket. Det fikk bli morgenbussen mandag, og ingen overnatting i Vilnius, bortsett fra den korte natten frem til flyet går 0655 tirsdag.

Jeg kjøpte billetten i dag, og selv om det rundt omkring blir skrevet og påstått at bussene blir fylt opp om sommeren, tror jeg ikke det ville gjort så farlig å kjøpe billetten helt opp mot avgang. Det er busser nok, og plasser nok, i hvert fall om man ikke er absolutt avhengig av å komme seg på en helt bestemt buss.

Med dette får jeg tre fulle dager i Riga. Det passer meg godt, når jeg først måtte forlate Russland. Av de baltiske byene synes jeg denne er den mest spennende. Uten at jeg helt kan argumentere helt saklig, føler jeg den er den mest russiske av hovedstedene, mens Vilnius liksom er polsk, og Tallinn mest forbundet med Finland. Riga har også den mest spennende historien, igjen uten at jeg helt saklig kan begrunne hvorfor den er mer spennende enn Vilnius’. Tallinn er eventyrhistorie og turisthistorie, der er ikke mye sus.

Jeg kjøpte Rigakortet for tre dager, 16Lt, cirka 150 kroner, kanskje, og med det får jeg gratis adgang på en rekke museum og gratis reise på trikker og busser, samt rabatter på hoteller og restauranter. Siden de to beste museene er gratis, og jeg ikke ligger på hotellene med rabatt, og ikke helt ser grunnen i å gå langt for å oppsøke restauranter med rabatt, når andre restauranter er like bra, er jeg ikke sikker på om jeg vil gå helt i pluss, her. I hvert fall når jeg foretrekker å gå rundt og se, fremfor å kjøre rundt i buss.

Uansett er det så billig her borte, at man med en norsk gjennomsnittslønn kan gjøre hva man vil. Det er en av de billigste byene jeg har vært i, igjen og igjen når jeg kjøper noe, blir jeg stående forundret ”skal jeg virkelig få igjen så mye?” Jeg har derfor skåret igjennom, og bestemt meg for bare å gå på topprestauranter. Middag og lunsj, dagens to viktigste måltid, sammen med frokosten, som også er svært viktig.

Med dette er min dag i dag via en omvei nokså beskrevet. Jeg stod opp, gikk og spiste frokost, før jeg kjøpte togbilletter, nei, det var visst bussbilletter. Så gjorde jeg unna noen museum, før jeg spiste en bedre middag, nei, lunsj, på restaurant Columbia, hotell Metropol. Forresten var det rabatt for Rigakortet, her. Deretter var jeg på flere museum, deriblant et interessant om kunsten i Latvia i Sovjettiden. Herre min hatt, det var en vanvittig tid, og ufattelig at oppegående kunstnere og filosofer kunne støtte et slikt regime. De fleste intellektuelle støtter jo den frie kunsten, her var den mildt sagt ufri. Og styrt av folk som ikke hadde greie på kunst – what so ever.

Finn 5 feil! (Klikk på bildet for rett svar)

Denne plakaten hang inne i museet. Oppgave: Finn 5 feil! (Klikk på bildet for rett svar)

Eksempel på Sovjetisk kunst

Eksempel på Sovjetisk kunst

Jeg fikk også brukt mitt Rigakort til å komme meg gratis inn i Domkirken. Enda mer enn museer skal være gratis, som jeg mente i gårsdagens post, mener jeg at kirker skal være gratis. Det er en selvfølge. Domkirken i Riga er en koloss, en kjempe, den er imponerende i sin rene, skjære størrelse. Men den utmerker seg ikke akkurat med sin arkitektoniske dristighet (bortsett fra størrelsen, da) eller med sitt interiør, den er nokså tom og glissen inni, med høye, hvitmalte, gotiske vegger, og treverk og treskjæringer. Likevel er det alltid godt å komme seg inn en kirke, spesielt etter en lang dag med mye gåing. De spilte også noen orgelverk på et av verdens største orgel, som er der inne, det var jo kjekt å se på, og fint å høre på. Klostergården var altfor preget av restaurering (og enda mer av behovet for restaurering) til å gi noen opplevelse.

Domkirken i Riga

Domkirken i Riga

Da første museum jeg kom til var stengt, tok jeg bussen hjem. Jeg bor billig en kilometer nordøst for gamlebyen nå de siste nettene, ”Best hostell” heter det, 14 Lt koster det, og selv om det liksom skal være fellesrom, er det bare jeg som er her. De skulle ha gratis Wifi internett, det står oppgitt på nettsiden, men det har de ikke. Dermed blir posten skrevet først – og postet senere.

Og nå går jeg ut og spiser middag, på byens aller beste restaurant, Bergs i Elisabetes gaten.