Storinkvisitoren

 

Fjodor Dosojevskij - Maleri fra Dostojevskij-museet i St. Petersburg

Fjodor Dosojevskij - Maleri fra Dostojevskij-museet i St. Petersburg

Siden Russlandsreisen begynte, har jeg hver dag lest ett kapittel i Dostojevskijs store roman ”Brødrene Karamasov”. Hensikten har vært å lese det først på norsk, så på russisk, med det norske som støtte. Det russiske har riktignok kommet litt på etterskudd, der får jeg komme meg à jour igjen når jeg kommer tilbake til Norge igjen og får mer tid til overs, foreløpig leser jeg det norske, og videre med det russiske så langt jeg kommer.

Tilfeldighetene ville det slik at de tre første delene fyller akkurat 31 kapitler, like mange som det er dager i juli. I går var det 5. august, og jeg skulle lese kapittel 5 i fjerde del. Det er det berømte kapittelet ”Storinkvisitoren”, kanskje det beste kapittelet i noen roman. Jeg kan ikke helt se hvilke andre kapitler som kan være en kandidat her. Slik gikk det til at jeg leste dette favorittkapittelet mitt, om bord i et forsinket spansk fly, på vei fra Madrid til Alicante, etter å ha vært i fly og på flyplasser helt siden grytidlig morgen i Vilnius. Jeg var trøtt og svett og sliten, og sulten, og jeg ergret meg over å ha forlagt MP3-spilleren i den innsjekkede kofferten. Stemningen var altså ikke den beste, men kapittelet var som vanlig det beste.

Det skuffet ikke. Jeg leste det helt oppslukt, jeg hadde jo glemt detaljene i det siden sist jeg leste det, og denne gangen hadde jeg også handlingen i romanen mye mer i kroppen, enn sist gang. Jeg liker jo å følge med på terrenget utenfor også, når jeg kjører fly, spesielt under avgang og landing. Og innflygingen til Alicante er jo spesiell og vakker, synes jeg, med både hav og fjell, og det tørre spanske landskapet. Himmelen var helt klar, og jeg satt akkurat som om jeg ristet på hodet, med å se ut av vinduet og ned i boken. Enda så hastverk jeg hadde, og hvor lyst jeg hadde til å komme meg ut av reisen, og hjem til Casa Salen i Torrevieja, så leste jeg kapittelet slik at jeg ikke fikk med meg at kofferten min var på vei ut igjen etter å ha gått runden på bagasjebåndet.

Så hva er det egentlig dette kapittelet handler om, hva er det egentlig med det? Hele Brødrene Karamasov er jo et imponerende verk, det er Dostojevskijs siste, og det er jo noen forfattere, komponister og kunstnere som klarer å krone sin karriere med et siste, absolutt mesterverk, der liksom alt de har stått for blir samlet opp og servert suverent som bare denne ene personen i verdenshistorien kunne gjøre det. Brødrene Karamasov er et slikt verk.

Det er ikke mange forfattere som kan konkurrere med Dostojevskij når det gjelder å ha en ide og et budskap med sitt forfatterskap. Og han skriver bøkene, liksom ikke bare for å overbevise leseren om at her er et ideal og en sannhet verdt å følge og tro på, men også liksom for å prøve ideen for seg selv. Om den holder mål. Og i det å prøve sin ide mot det beste og verste av argumenter, er det ingen som er i nærheten av Dostojevskij. Det er dette som gjør ham så kraftfull.

Og det er også noen riktig tøffe ideer han har. Blant annet har han denne: ”Om Gud ikke finnes, er alt tillatt”. Denne ideen fremsetter han omtrent samtidig som Nietzsche skriver ”at Gud ikke finnes, og vi har drept ham”. Det betyr temmelig uhyggelig at alt er tillatt. Og verdenshistorien skal de neste drøye 50 år gi noen fryktelige argumenter til dem som mener Dostojevskij har rett. I Russland blir det nesten skremmende, siden kommunistene utroper kirken og religionen til sin svorne fiende, og fremviser en skruppelløshet ingen tsarregimer kommer i nærheten av. Gud finnes ikke, og alt er tillatt.

Brødrene Karamasov er den store romanen der ideen blir prøvet. Den handler om de tre brødrene Karamasov, sønner av den motbydelige Fjodor Karamasov – personifiseringen av ideen om at alt er tillatt. Han har ingenting å leve for, og vier sitt liv til vellysten og skruppelløsheten. Han har giftet seg til rikdom, og tviholder på pengene som en ekkel gjerrigknark, fordi han – som han sier selv – trenger pengene når damene ikke lenger kommer av seg selv. Eldstesønn Dmitrij er også en vemmelig mann, som også vier sitt liv til hemningsløs turing og fyll, men han har noen anslag av samvittighet, han kan innrømme at han lever et dårlig liv – men fortsetter likevel, i enda større hemningsløshet. Liksom for å straffe seg selv med det. Et typisk, Dostojevskijsk og russisk motiv. De to yngste, Ivan, og den herlige hovedpersonen Alosja, er en slags motpol av samme type personlighet, der Ivan har avvist religionen, mens Alosja har omfavnet den. Ivan tenker og grubler og funderer, mens Alosja oppfatter intuitivt og stoler fullt og fast på det han naturlig føler. Slik blir han en idiot, en fyrst Mysjkin, en Kristus, men han blir også elsket av alle, og elsker også alle.

Det er disse to som fører samtalen i kapittelet Storinkvisitoren. Samtalen er forberedt gjennom en rekke andre hendelser og opptrinn i romanen, det er en rekke med ting som ligger bak, og alt foregår i Dostojevskijsk hastverk, alt sammen på en gang. Den store Starets Sosioma dør, et fryktelig arveoppgjør mellom Karamasov-brødrene ser aldri ut til å få noen ende, og eldstesønn Dmitrij truer med å drepe faren. Det er giftemål og kjærlighetshistorier på alle kanter, hver person og biperson er liksom sin egen roman, ladet av dynamikk og skjebne, med Alosja som springer rundt og binder det hele sammen.

Alt er uløst og står på spill, da Ivan roper på sin bror og får ham inn på vertshuset der han sitter, Alosja i munkekappe. Ivan er dypt ulykkelig forelsket i Katarina Ivanovna, som på russisk vis har bestemt seg for å ofre seg selv til Dmitrij, som krenker henne på det groveste, og heller vil ha skjøgen og villdyret Grusjenka. ”Lykke gjennom lidelse”, man må være russer for å komme på en slik tanke, og den gjennomsyrer romanen og hver person i den.

Så går der på vertshuset den tankefulle og grublende Ivan til angrep på religionen, for den fromme Alosja. Det er først om synden, og om hvor urimelig det er at uskyldige barn skal straffes for fedrenes synder, meget konkret og overbevisende hentet frem fra Dostojevskijs frodige fantasi, som igjen er gjødslet fra 10-15 år i straffeleire i Sibir og Kasaksthan og andre øde områder, sammen med Russlands verste avskum. Dostojevskij har sett det, ingen skildrer volden som ham. Og Alosja blir selvsagt helt fortvilet over hvordan hans rettferdige Gud kan tillate barnemord, med tortur og vold og sadisme.

Deretter kommer kapittelet om Storinkvisitoren. Det er et poem Ivan har diktet opp, og forteller Alosja. Det handler om at Kristus (eller en kristuslignende person) kommer tilbake til jorden på 1500-tallet i inkvisisjonstidens Sevilla, Spania. Han utfører de samme miraklene, får blinde til å se og døde til å stå opp, til folkemassens jubel. Så kommer storinkvisitoren og arresterer ham og fører ham bort, og dømmer ham øyeblikkelig til å bli brent på bålet neste dag, og forsikrer om at den samme mengden som i dag forgudet ham, i morgen vil være de ivrigste til å kaste kull på bålet.

Og så kommer begrunnelsen. Og det er side opp og ned med et særdeles kraftig angrep mot kristendommen og særlig kirken, det er vanskelig å tenke seg det bedre, det er Dostojevskij som gir alt han har i å fremstille kirken som intet mindre enn Djevelens verk. Argumentasjonen går til det aller helligste, til bergprekenen og Jesu’ tre fristelser. Jesus står i mot alle, men nettopp i dette blir han anklaget, for det er ikke menneskelig å stå i mot slike fristelser. Mennesket er altfor svakt, og skal dette være kravet, vil så godt som ingen bli frelst.

Kirken har innsett dette, og derfor valgt å følge fristelsene, altså Djevelen, og dermed forkaste Kristus. Kristus preket friheten, og tro alene, mens mennesket frykter friheten mest av alt, og vil mye heller tro på underet, enn seg selv. Dette er en tanke med stor dybde. Og argumentasjonen til Storinkvisitoren er suggererende, der han anklager Kristus for å avvise underet, mysteriet og autoriteten, som er nettopp det kirken tilbyr. Et folk som lengter etter noen å underkaste seg, kommer til kirken for å følge dens befaling og få tilgivelse for synder, ’vi skal frklare dem at alle synder blir tilgitt hvis de bare begås med vår tillatelse”, ”og når vi tar dem på oss, kommer de til å forgude oss som velgjøre”, og ”vi kommer til å tillate eller å forby dem å leve med sine hustruer og elskerinner, å ha eller ikke ha barn – alt etter hvor lydige de har vært, og de kommer til å bøye seg for oss med fryd og glede”. ”Og de kommer ikke til å ha noen hemmeligheter for oss”.

Storinkvisitorens poeng er at folket gjennom dette vil bli lykkelige på jorden. De vil leve i bedrag og lykkelig forvisning om et bedre liv etter døden, og ulykkelige vil bare de få være som kjenner bedraget. Friheten til Kristus, derimot, bringer ulykke, fordi ingen eller altfor få vil være i stand til å bære den. Derfor må han brennes som den verste kjetter, og derfor vil folkemengden på storinkvisitorens befaling kaste alt det kull de måtte finne på bålet.

Hvordan svarer Alosja, representanten for det gode og for Kristus? Og hvordan svarer kristusskikkelsen i poemet, stilt overfor den grusomme anklagen? Alosja representerer også Dostojevskijs fortvilelse, som jo har tenkt ut dette her, og har kristendommen som Russland og verdens eneste håp. Uten den, vil alt være tillatt, og i Brødrene Karamsov som i alle hans senere, store romaner, viser han hvilke fryktelige konsekvenser dette vil innebære. Dostojevskij gir Kristus et svar som er ham verdig.

2 kommentarer på “Storinkvisitoren

  1. […] har vi blant annet samtalen på vertshuset mellom Ivan og Alosja, den som har fått navnet Storinkvisitoren.  Tredje bok er “Russisk munk”, med det filosofiske testamentet til starets […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s