Spania og slaraffenliv

 
Frokost i Casa Salen
Frokost i Casa Salen

Etter en drøy måned på farten er det greit å la all fart stoppe opp. Her er Spania, her er solen, sjøen og slaraffenlivet. Hver morgen våkner jeg og vet at jeg samme natt skal sovne i samme seng. Jeg skal ikke reise noe sted, har ingen billetter som skal kjøpes, rom som skal bestilles, ting som skal gjøres, noe som helst. Det er bare å ta det med ro, og la dagen gå av seg selv. Det er Torrevieja og Casa Salen, og jeg skal være her en uke.

Jeg på vei ned for å bade

Jeg på vei ned for å bade

 Jeg våkner hver morgen når det passer meg, når kroppen har fått nok søvn. Det er riktignok alltid tidlig, det er mye fristende å fylle dagen med, jeg starter den med et godt bad i Middelhavet. Det er fem minutter å gå barbeint, med sandaler tar det tre minutter. Stranden heter Eivindstranden, eller «Eivindstrandå», siden vi nå en gang er rogalendiger. Og jeg er godt fornøyd med navnet, særlig siden det ser tøft og dramatiske ut der, og nudiststranden og hundestranden ligger like ved. Der har jeg morgenen alt for meg selv. Er jeg tidlig nok, er det ingen der, og jeg er tidlig nok, i dag var jeg der før solen hadde brutt gjennom morgendisen.

Eivindstranda (som for all del ikke må forveksles med hundestranda og nudistrstranda lenger bak)

Eivindstranda (som for all del ikke må forveksles med hundestranda og nudistrstranda lenger bak)

 Etter å ha badet litt i sjøen, er det å skylle seg litt i bassenget, stupe litt. Så er det frokost, som as we eat umerkelig glir over i lunsj, og deretter mer kaffe med litt sjokolade og godt. Mor finner frem en bok, og far finner frem Backgammon og utfordrer meg. Hvis det var noe som helst orden og system her i verden, så hadde jeg vunnet hver gang, men siden verden er styrt av kaos og uorden og tilfeldigheter, hender det at han vinner. Det føles unaturlig å skrive det, men jeg forholder meg til det som faktisk skjer her i verden, og det som faktisk har skjedd, er at han vant. Jeg tror det ikke selv om jeg ser det.

Lynvingen klar for et slag backgammon

Lynvingen klar for et slag backgammon

 Så er det kanskje et eller annet å gjøre, i går skulle vi kjøpe noe badebukser og kanskje sandaler og litt forskjellig, vi skulle til sjømannskirken og sjekke internett, det går litt tid, og så er det ettermiddag. Da er tiden inne for storbadingen. Vi tar med strandstoler og bøker, og reiser ned til en av de mange strendene her. Vi er i sjøen langt mer enn i strandstolene. Vanligvis går man jo opp igjen når det blr kaldt, men her blir det aldri kaldt. Vi kunne vært uti for alltid, om vi ikke bestemte oss for å gå opp.

Jeg er klar for morgenbad

Jeg er klar for morgenbad

Etter å ha badet noen ganger, og lest litt i mellomtiden, og badet igjen, er det på tide å pakke sammen og reise hjem. Det er tid for å forberede seg på middagen. Ingenting må komme for brått, slike ferier. Man må snurre litt rundt og la tiden forsvinne, også. Noen ganger går vi på restaurant, noen ganger er det mor som lager maten. Kvaliteten er stort sett den samme, mens mor er overlegen med kvantiteten, og for meg er jo begge deler viktig. I dag blir det sardiner, en delikatesse, og i går var det restaurant, og tirsdag svinnekjøtt, ovnstekte poteter med olje og krydder, og soppsaus, som mor i motsetning til restauranten serverte uten å si noe om det (mens restauranten sa den skulle gjøre det, gjorde det ikke). Salat er en selvfølge. Og vin, eller øl, eller hva vi vil.

Middag på restaurant (Legg merke til den fine soppsausen på fars tallerken)

Middag på restaurant (Legg merke til den fine soppsausen på fars tallerken)

Til slutt er det tremannswhist, og der viser verden at det finnes litt forstand og fornuft likevel, jeg vinner stort sett hver gang. Og da sovner jeg jo meget lykkelig. Og er klar til å våkne igjen så fort som mulig.

Turist
Turist