Russlands angrep på de Georgiske utbryterrepublikkene

I vår i år var det diskusjon rundt om Ukraina og Georgia skulle bli medlem av NATO, og jeg skrev i den forbindelse noen bloggposter der jeg gav uttrykk for mitt syn. Jeg mente at Ukraina ikke burde bli medlem, fordi ukrainerne ikke vil. Og jeg mente Georgia ikke burde bli medlem, fordi det var for farlig. Dere kan lese om det her: https://esalen.wordpress.com/2008/04/18/russland-nato-og-ossetia/, og her: https://esalen.wordpress.com/2008/04/21/ossetia/. Den siste posten er forresten pusset opp litt, jeg ser den inneholdt noen unøyaktigheter, når jeg nå har sjekket det opp grundigere. For argumentet mot å ta inn Georgia som medlem, var nettopp risikoen for en væpnet konflikt mellom Georgia og Russland i forbindelse med de uløste problemene rundt Nord- og Sør-Ossetia. En slik konflikt ville ført Russland i krig med NATO, om Georgia var medlem, og verden hadde fått en krig mellom to ledende atommakter.

Riktignok er det ikke helt sikkert NATO hadde risikert krigen med Russland, selv om Georgia var medlem og NATO er grunnlagt på prinsippet om at angrep på et medlem i alliansen, er et angrep mot alle. NATO har endret prinsipper på kort varsel tidligere, for eksempel da det gikk fra å være en forsvarsallianse til en angrepsallianse i krigen mot Serbia. Da var ikke noe NATO-land angrepet, men NATO kriget likevel. Men hvis ikke alliansen trer støttende til under et angrep, hva er da poenget med en allianse? Vi skal være glade for at USA ikke fikk gjennomslag for sitt påtrykk om å ta opp Georgia og Ukraina som medlem. Og merk: USA hadde støtte av mange norske medier, deriblant Bergens Tidende. Tenk over den.

Jeg synes også norske medier og mediebruker bør tenke litt over dette med statsgrenser og nasjoner på ny. Vi er jo raske til å mene at alle nasjoner som ønsker det, bør få sin selvstendighet. Og vi tar alltid parti for utbryterrepublikkene, når føderasjonen eller imperiet over det, prøver å stanse løsrivelsen med makt. Vi tar også generelt parti med den som blir angrepet. Og vi trenger også gjerne litt tid, før vi klarer å lære oss navnet på en stat godt nok, til at vi klarer å støtte frigjøringen av den. Slik støtter vi kanskje Tibet og Tsjetsjenia, og vi støttet veldig Øst Timor, og støtter Vest Afrika, men vi er usikre på Xīnjīang og har ikke engang hørt om Transnistria. Vi finner heller ikke mange nordmenn med en mening om Cabinda i Angola.

Sør-Ossetia er således en stat vi burde støtte etter disse prinsippene. De er en egen nasjonalitet, og de er ufrivillig under Georgia. Det samme gjelder Abkhasia. Saken blir klar når Georgia går inn med våpen i Sør-Ossetia, dette er verre enn hva Kina gjør i Tibet. Men saken blir uklar igjen, når Russland går inn med full styrke, og jager Georgierne ut. Hva skal man egentlig mene i denne konflikten? Og hvordan skal den løses?

Både Russland og Georgia opererer med en retorikk som ikke ligner noen ting. Russlands statsminister, Vladimir Putin (som interessant førte ordet så lenge Russerne angrep, når våpenhvilen kom, overtok president Dmitrij Medvedev) sammenlignet med Saddam Hussein som «utryddet noen landsbyer i Nord Irak»: «Han hengte dere». Det er også kommet sammenligninger med 11. september. Georgierne, snakker om etnisk rensing og folkemord, president Saakhashvili holder ikke i det hele tatt igjen for å appellere til den støtten fra verdenssamfunnet han er avhengig av. Jeg mener vestlige medier ikke må henge seg på denne retorikken, og i alle fall må ikke vestlige politikere gjøre det.

I USA går det mot valgkamp, og republikaneren John McCain bruker konflikten for å vise at han har større fasthet og tøffhet enn demokratenes Barrack Obama, og Obama på ferie i Hawaii vil i sine uttalelser vise at også han kan håndtere internasjonale konflikter. President George W. Bush er god venn med Mikheil Saakishvili, et vennskap bygget på god realpolitikk, Georgia er bra å ha i kriger som er og måtte komme i Irak, Iran og regionen i og rundt Midt-Østen. Bush-administrasjonen kan heller ikke trekke seg, de ville jo ha Georgia inn i NATO, og de må nesten ta den alliertes parti. Men Russland taler maktens språk, og USA har ikke siden 1941 gått til krig mot en tilnærmet jevnbyrdig motstander. Det er heller ikke lett å se hvilke andre virkemidler de skal bruke. Russland har også økonomisk makt.

Dessuten er det ikke alldeles klart Russland er den store skurken her, selv om de også er en stor skurk. NRK har sine reportere i Gori og Tiblisi i Georgia, og fra den siden er saken klar, russerne er villmenn som dreper sivilie og sprenger skoler og sykehus. Men andre medier har vært i grensebyer i Russland, og intervjuet Sør-Ossetiske flyktninger. Fra den siden er saken klar med motsatt konklusjon. Det er georgierne som har skylden for drapene, «alt på grunn av en eneste gærning», var det en såret soldat som sa, med klar adresse til president Saakishvili.

De første dagene av krigen tenkte jeg at russerne som mål å innlemme Abkashia og Sør-Ossetia i riket, men det er vanskelig å være sikker. De har åpenlyst støttet begge to, mens de for eksempel ikke støtter Kosovo og selvfølgelig ikke Tsjetsjenia og andre utbrytervillige republkker i eget rike, det er ikke prinsipper, men realpolitikken som rår. Russerne har utstyrt folkene i de to republikkene med russiske pass. Ganske praktisk for dem, siden de ikke vil ha georgiske pass, og Abkhasiske pass og Sør-Ossetiske pass er verdiløse. Og praktisk for russerne, i fall verdensstuasjonen skulle endre seg, og de skulle bli russiske, i stedet for georgiske. At de begge vil bli frie, er helt klart. 98 % av befolkningen stemte for en løsrivelse i Sør-Ossetia, i et valg der 95 % av Sør-Osseterne deltok – og ingen land i verden anerkjente.

Jeg tror begge disse statene heller ønsker å være en del av Russland, enn en del av Georgia. I hvert fall vil det være naturlig for Sør-Ossetia, som da på en måte vil bli gjenforent med Nord-Ossetia som ligger i Russland. Jeg tror også det vil gjøre forholdene i regionen mer stabile. Men det er også vanskelig å se rettferdigheten at Russland skal bli mektigere på bekostning av Georgia. Kanskje vil Abkhasia og Sør-Ossetia bli selvstendige stater, og kanskje vil russerne snakke sant, når de sier de vil respektere et slikt ønske fra republikkene. Men et slikt alternativ vil ikke løse problemet med Nord- og Sør-Ossetia, og jeg tror aldri i verden Russland vil gi slipp på Nord-Ossetia for å gjenforene de to (selv om de -altså osseterne – kanskje ønsker det). Og da vil ikke regionen kunne bli stabil.

Det er også andre problemer i denne konflikten, som for eksempel Russlands krav om at Georgias mer eller mindre lovlig valgte president må gå av. Et Russland med stor makt og selvtillit er ikke helt bra for verdensfreden. Så jeg er enig i at det tross alt er mot Russland protestene må rettes, det er de som må stanses. Georgia har handlet svært dumt med å starte denne konflikten, og for det har Saakishvili fått en stygg lærepenge. Nå gjelder det at russerne ikke har fått blod på tann. Sant å si, så tror jeg ikke det. Jeg tror ikke russerne vil være interessert i de to utbryterrepublikkene, og jeg tror kanskje også at de vil kunne anerkjenne dem som selvstendige stater. Og jeg vil gjette på at verdenskartet vil måtte tegnes på nytt, når denne konflikten er over.

Men det er vanskelig å spå, spesielt om ting som ennå ikke er hendt.