Trond Nymark

Det er ikke så mye jeg har fått fulgt med på OL denne gangen. Jeg er ikke så sportsinteressert som jeg en gang var, men jeg følger nå med og leser også sportssidene når jeg har en avis for hånden. Tidligere slukte jeg alt som var, og husker ennå hvordan jeg i tenårene hadde vekkerklokken på midt på natten, og stilte opp med te og kjeks for å se OL direkte. Sånn er det ikke lenger.

Men det er en utøver jeg har fulgt litt med på de siste par årene, en jeg har lagt merke til i en idrett der jeg ikke la merke til noen som helst i min ivrige periode. Kappgang. 50 kilometer kappgang. I denne lite publikumsvennlige og også lite deltakervennlige sporten har vi i Bergen en utøver like oppunder det øverste toppsjiktet. Han heter Trond Nymark. Mange ganger har jeg tenkt at om jeg noen gang skulle måtte velge en favorittbergenser, så måtte jeg velge ham eller Per Ove Ludvigsen.

I en alder av snart 32 år har Trond Nymark sviktet i hvert eneste større mesterskap han har deltatt i. På godt Bergensk vis går han alltid offensivt ut og skal ta medalje, men ender på 7, 8 og 13’de plass, og sånt noe. Likevel mister han aldri troen, og lover hver gang at neste gang er det hans tur.

Det er ikke mange idrettsutøvere som trener så mye og så hardt som Trond Nymark. Jeg har mange ganger lurt på hvordan han klarer å motivere seg til sånt blodslit i en idrett som kappgang, for bestandig å ende utenfor pallen i mesterskapen. Og han blir kolossalt skuffet. Hver gang. Under forrige OL i Athen fløy han høyt før start, denne gangen skulle det skje, men så endte han på 13’de plass. I intervjuet etterpå haddde han allerede bestemt seg for å kutte ferien, og trene enda hardere i stedet for.

Hver gang er grundige analyser og gjennomgang av hva som gikk galt, med forsikringer om at samme feil aldri skal gjøres igjen. I Athen gikk han for hardt ut, og sprakk, siden har han gått på pulsklokke. Men det hjelper ikke stort, når pulsen ikke tillater farten man må ha for å lykkes. I VM i Japan i fjor, ble han nummer 8, enda han gikk så disiplinert som noen kunne forlange av ham.

Men det var noe galt med oppkjøringen til Japan, og jeg lurer på om det ikke også var der det var for varmt, eller så var det et annet sted det var for varmt, eller for høyt. Ikke at det er noe problem for Trond Nymark, han liker det når det blir tøft, men han måtte også hatt hardreningen forut for konkurransen på tilsvarende varmt, eller høyt sted.

Så nå før Bejing, har han blant annet vært i Afrika, i Sør Afrika, tror jeg det var, og har der hatt besøk av Bergens tidende, som har kunnet raportere om et optimistisk team Nymark. Denne gangen var alt i rute. Denne gangen i Bejing, skulle det skje. På hjemmesiden hans www.Trondnymark.no, rapporteres det om toppform like opp til konkurransestart.

Dessverre for alle fans av Trond Nymark ble skuffelsen denne gangen enda større enn den pleier å være. For første gang i karrieren brøt Trond Nymark et viktig løp uten å være syk eller skadet. Han kom ikke engang i mål, fikk ingen plassering. Han som daglig går flere mil, klarte ikke å gå fem av dem når det gjaldt.

Men som vanlig lover han seg selv og andre at nå skal treningsmengdene økes, og at han neste gang skal slå til og få vist hva han er god for. Vi får vente og se. Neste sjanse er verdensmesterskapet i Berlin til neste år.

Her er innslag fra Bergens tidendes WebTV: http://www.bt.no/webtv/?id=12883.

Legg merke til taktikken: «Det blir som det pleier, gå fornuftig første 35, og så er det å kline til». Han brøt etter 33.