Vladivostok

Stasjonen i Vladivostok med bussholdeplassen

Stasjonen i Vladivostok med bussholdeplassen

Dagens post går med til Vladivostok, en by som jeg var i, men som jeg ikke rakk å skrive noe ordentlig om mens jeg var der.

Byen skulle være noenlunde kjent nok for de fleste. Det er endestasjonen på den transsibirske jernbanen, dette er så langt man kommer østover. Noen vet kanskje også at «Vladi» er russisk for «hersker», og at «Vostok» betyr «øst», slik at «Vladivostok» blir «hersker over østen». Det er en forholdsvis ny by, grunnlagt så sent som i 1860, i tsar Alexander IIs regjeringstid, og året før livegenskapet ble opphevet, for øvrig. Det ble imidlertid ikke noe særlig fart på byen før den transsibirske jernbanen ble lagt hit i 1903, og når byen siden ble havn for den russiske og senere Sovjetrussiske stillehavsflåten. Fra 1958 til 1992 var den en lukket by.

Jeg vil gjerne også få bort noen små og store misforståelser her i starten. Den er for det første ikke Russlands østligste by, langt derifra, den ligger ikke engang i den østligste tidssonen. Derimot er den en av Russlands sydligste byer, omtrent nøyaktig på samme breddegrad som navneslektningen «Vladikavkaz» i Kaukasus, 43 grader nord er også det samme som nordspissen av Georgia, og sydspissen av Frankrike. 131 grader øst er riktignok øst for Kina, men ikke noe å snakke om i et land som går så langt øst at det passerer datolinjen (eller strengt tatt antimeridianen, siden datolinjen er flyttet litt i nord for å komme utenom Russland) på 180 grader, og begynner å bli vest igjen. Vladivostok ligger heller ikke i Sibir, verken geografisk eller administrativt, om noen skulle tro det. Vladivostok tilhører Russlands fjerne østen, og har verken dyrelivet, vegetasjonen eller landskapet som kjennetegner den Sibirske taiga. Og sist, men ikke minst, og en skuffelse til og med for meg, som trodde jeg var godt forberedt på Vladivostoks geografi og beliggenhet – man ser ikke Stillehavet derfra.

Man får altså ingen følelse av å reise tvers over det Eurasiske kontinent, for så å dyppe seg i bølgene fra storhavet og vite man har Amerika på andre siden. I Vladivostok ligger sjøen tro det eller ei i vest, og er den ganske så beskjedne Amurbukta. Også om man anstrenger seg for å gå langt og se mot øst, så har man bare en liten vik med mer land på andre siden, og selv etter en kraftg reise på 18 mil, er det bare vesle Japan-havet, og ikke noe Stillehav.

Historien til Vladivostok er som nevnt kort, den får sitt 150 års jubileum i 2010, men det har likevel rukket å få skjedd litt. På 1800-tallet var den vel så mye verdensmetropol som russisk by, med sjøfolk og handelsreisende fra hele vide verden på besøk og som fastboende, om enn i et begrenset antall, de aller største rikdommene var jo ikke her å hente. I den russisk-Japanske krig i 1904-05, lå jo byen tett ved krigsskueplassen, og ble også angrepet av den Japanske flåten, uten at den vel skal sies å få skylden for det russiske nederlaget. I den russiske borgerkrigen som fulgte revolusjonen i 1917, var byen havn for internasjonale forsyninger til de hvite, og den var også den siste byen de røde bolsjevikene overtok, 25 oktober 1922. Betegnende er kanskje at det mest sentrale minnesmerket i byen, ikke er fra andre verdenskrig, men nettopp fra partisankrigene mellom de røde og de hvite under borgerkrigen.

Byen kom sent under kontroll for de røde kommunistene. Kanskje er det derfor Lenin er ekstra engasjert her? Måken ser i hvert fall ikke ut til å la seg skremme...

Byen kom sent under kontroll for de røde kommunistene. Kanskje er det derfor Lenin er ekstra engasjert her? Måken ser i hvert fall ikke ut til å la seg skremme…

Med Sovjetmakten ble plutselig Stillehavsflåten enda viktigere enn den hittil hadde vært, særlig når Sovjetunionen ble superstormakt med erklært vilje til verdensdominans over hele kloden. Krigsskip av alle typer ble stasjonert her for å manøvrere i stillehavet, og byen ble som nevnt lukket i 1958. Frem til 1992 var det ingen utlendinger som fikk besøke byen, og det fikk forresten ikke særlig mange russere heller.

I dag er imidlertid byen åpen og vennlig. Det vil si, den har fortsatt sine problemer, og det til og med i russisk målestokk. Den er beryktet for sin dårlige energitilførsel, noe som kan resultere i mangel på varmtvann sommer som vinter, og noen ganger også vann i det hele tatt. Her går også historiene sterkere enn i andre russiske byer, om et administrativt vanstyre, og banditter i den offentlige forvaltningen.

Dette så imidlertid ikke jeg noe til. Da jeg var der, var det festival for den russike krigsflåten. Det betydde at marinepersonell var flydd inn fra hele Russland og sikkert fra tidligere Sovjetunionen også, for eksempel fra Krim, i tillegg til at hele flåten var satt på sjøen. I gatene gikk folk og koste seg i finværet, det sjeldne finværet, etter som jeg forstår, stort sett skal det være tåke og kaldt her. Alt dette så imidlertid ikke jeg noe til. Jeg så en by verdt å like.

Folkefest i Vladivostok

Folkefest i Vladivostok

Før jeg gjennomførte reisen min, kom jeg i snakk med en fyr på en bar i Moskva. Jeg fortalte ham så godt som min stotrende russisk tillot, at jeg tidligere hadde reist litt i Russland, og nå skulle til Vladivostok. Jeg fortalte ham at jeg likte alle byene jeg hadde vært i, utenom Astrakhan, som jeg følte ikke var Russland. Der var min kortvarige venn uenig, i følge ham var Astrakhan Russland, mens Vladivostok ikke var det, det var altfor langt unna. Og han hadde så absolutt et poeng, Astrakhan har jo både Kreml og russiske kirker, og det ble tidlig innlemmet i riket. Vladivostok er jo en slags hybrid av en by, med altfor kort historie, og altfor liten tid til å sette seg en ordentlig identitet. Det har jo heller ikke hjulpet den at den har vært lukket, og at den både er en grenseby og havneby. Men jeg følte nå at jeg fortsatt var i Russland når jeg var der, jeg så de samme russiske synene, de samme kontrastene og den samme uvirkeligheten. Det var en by jeg kunne like, men tiden tillot meg ikke å være der lenger enn bare et par dager.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s