Den lange veien til Russland…

Det er ikke mange land som er så vrient å reise til som Russland. De har gjort mange ting tungvint, for oss som vil dit. Men i ekte kjærlighet skal man ikke stille krav til partneren, jeg tar det som det er, og om Russland krever at jeg skal ha visum for å komme dit, så skaffer jeg meg visum og reiser dit uansett. Koste hva det vil i tid og bry og penger.

Nåvel, det hadde nok kostet mindre i alle fall i penger, om jeg bare hadde benyttet en av kurertjenestene som finnes på nettet. Da får man noen til å hente visumet for seg, for cirka 500 kroner, eller noe sånt, det varierer sikkert litt med hvor lang tid man trenger, og hvilken tjeneste man bruker. Postforsendelsen kommer i tillegg, og siden det er pass og verdisaker, er det nok kanskje tryggest å sende rekommandert. For min del ble det sånn at rekommandert med 4-5 dager hver vei, ikke egentlig ble tid nok, så jeg valgte like godt å reise selv til Oslo og ordne opp på egen hånd.

Det blir dyrt. Togbillett fra Bergen til Oslo er slett ikke billig for tiden, og jeg må ha visum på dagen, altså det dyreste alternativet til 1000 kroner. Hvis ikke måtte jeg reise en ekstra tur til Oslo fo å hente det. Jeg kommer til å bruke hele dagen i Oslo, før jeg tar en svippetur hjemom til Ganddal, Sandnes og Stavanger. Det blir med nattoget, og der fikk jeg minipris, sånn den er grei. Tilbake til Bergen blir med kystbussen mandag morgen. Den er middels dyr.

Så allerede før jeg får kjøpt flybilletten er reiseutgiftene godt i gang, slik er det, og det får være som det vil. Planen nå er til Svartehavskysten og Kaukasus, der jeg ikke har vært før. Jeg håper det går i orden, men før jeg har visumet i hånden tar jeg ingenting for gitt. Den lange veien til Russland er brolagt med byråkrati, og jeg har jo en gang opplevd å prøve å få visum, uten å klare det. Da prøvde jeg i Hviterussland, hvor konsulatet krever originalinvitasjonen for å utstede visumet. I retningslinjene for Oslo står det også at originalene kreves, men der har jeg fått dem før gjennom en utskrift fra datamaskinen. Og jeg håper det går igjen. Gjør det det, så blir det enda en Russlandsreise på meg. Om ikke, blir det Ukraina.

Men først blir det altså Oslo og Rogaland, det er jo også trivelig nok, og nå er sekken pakket med enkel niste, brød, smør og syltetøy, og russisk kaviar, det blir froksten i køen foran konsulatet. Brødrene Karamasov er med som lesestoff. Og så er det bare å begynne på reisen…