Tilbake i Bergen med mye å gjøre – men nå blir det soving

Det er gode tider og jeg gjennomlever en periode med den omvendte Murphys lov, men nå har kroppen og systemet sagt at nå får det være nok, nå blir det hvile.

Kystbussen fra Stavanger til Bergen er egentlig en behagelig måte å reise på, den kunne bare vært billigere. Jeg hadde også en sekk med niste fra mor, så alt skulle være duket for en førsteklasses tur. Men jeg var bare så trøtt, og hadde stort sett bare behov for å sove. Og det fikk jeg ikke til.

Omkjøringene i Bergen som følge av arbeidene med bybanen, gjorde at bussen kom frem til bystasjonen litt etter kvart over ett, som den skulle etter rutetabellen. Jeg hadde da bare tiden og veien frem til jeg begynte på jobb klokken 1335, men tiden og veien er som kjent nok. Det var bare gode nyheter å få på jobb også, blant annet fikk jeg innvilget permisjon for mandagen etter høstferien, slik at jeg får en dag ekstra i Russland. Det var snilt av dem, og kjekt for meg.

På jobb imponerte jeg med nisten. Jeg som vanligvis utelukkende har tradisjonell nistepakke med matpapir og skiver med brun og hvit ost, hadde her smørbrød og rundstykker og forskjellige bakevarer med karbonader, salat og mais, og det ene og det andre, pluss en liter brus og en termos kaffe. Dessverre fikk jeg ikke nyte den fullt ut, jeg var så forbasket trøtt.

Så før jeg egentlig hadde fått forberedt alt jeg skulle, gikk jeg hjem for å få meg en hvil før jeg skulle ta forrige ukes tur opp Stolzen. Jeg hadde til og med skiftet til kortbukse (riktignok uten å få på meg kortbuksen ennå), men denne hvilen gikk over alle grenser, og passerte både Her og Nå, Hallo i uken (i reprise), Nyhetene 1730 og store deler av Dagsnytt 18 før jeg var tilbake i aksjon.

Og det var ikke særlig til aksjon, det var nok ikke det. Helst ville jeg bare gå og legge meg igjen, legge meg skikkelig, i sengen. Men jeg hadde fortsatt niste å spise opp, og middag, og kaffe, og av alle ting jeg mer eller mindre var nødt til å gjøre, var billetter ned til Russland det viktigste, så det har jeg nå fått bestilt. Det blir ned til København fredag kveld, og videre til Moskva lørdag morgen. Det var et kompromiss mellom billigst mulig og behagligst mulig.

Jeg hadde jo langt flere billetter også å bestille, og innkvartering skulle kanskje også være ordnet, men  det siste har jeg ennå ikke tenkt på, og det første får vente. Jeg ser de har billige flybilletter fra Moskva til Rostov (na Don, ikke den i den gyldne ring), men jeg har jo mest lyst til å ta tog, da, jeg savner en skikkelig russisk togreise, etter pusleturene i NSB-stolene i Norge. Men så er det dette med Russland, det har sin sjarm, og den faller ikke alltid til vår fordel. Jernbanelinjen fra Moskva til Rostov sneier innom et hjørne av Ukraina, og da forlater jeg strengt tatt Russland, og trenger antagelig nytt visum for å komme inn igjen. Jeg har ikke fått det bekreftet, men ut i fra det jeg vet om russiske visum, tror jeg nok at det er sånn det er.

(Forresten: Jeg nevnte dette med den omvendte Murphys lov, rett etter posten var skrevet ferdig, så jeg det hadde kommet en mail fra det alltid serviceinnstilte www.Waytorussia.com, med svar om at single entry visa var gyldig for innenrikstog fra Moskva og helt ned til Sotsji – så sånn er det, very well)

Dermed blir det fly fra Moskva til Rostov, og så heller togreiser mellom byene der i sør. Russland er jo så stort, at det blir noen timer reise på den måten også.

Ellers så det ut til å løse seg greit med å finne billetter til hjemreisen også, kanskje kan jeg til og med få droppet innom Kiev også, derfra var det billig hjemreise, men disse bestillingene får vente.

Nå er det på tide med en pause for min del. Jeg skal gjennomføre noe så sjelden som å ha kaffe på termos, uten å drkke den opp. Et par små og store forpliktelser får vente til i morgen, alt får vente til i morgen. I dag skal ingenting mer skje for min del. Det har vært en bra helg. Nå er den slutt.