Badeferie i Sotsji

 

Det monstrøse hotell Zjemtsjuzjina i Sotsji

Hm, det ble visst litt problemer allikevel her borte, men ingen verre enn at de kunne overvinnes. Det siste problemet var at det nye hotellet jeg flyttet til, Zjemtsjuzjina, ikke hadde gratis internett. Så postene får bli skrevet, og ikke postet, slik det av og til er på feriereisene mine.

Jeg slapp siste post da jeg satt og spiste frokost, det vil si drakk cappuccino og øl, på firestjerners Park hotell i Sotsj, klar til å gå ut og gjennomføre badedelen av Russlandsreisen min. Jeg antydet også noe om flybillettproblemer for siste del av reisen, og tar hvordan dette gikk først. Jeg skal ta alt i rekkefølge, og rekkefølgen vil se slik ut:

 

Flybilletter

En av de første tingene jeg ordnet på Park hotell da jeg hadde fått nettforbindelsen i orden, var å kjøpe flybillettene fra Rostov til Moskva. Puslespillmåten jeg har å reise på, med å kjøpe flere billetter avhengige av hverandre, uten at de er bundet gjennom samme reiseselskap, gjør det litt risikabelt når jeg går i gang å kjøpe den ene, og kanskje ikke får kjøpt den andre. Fra Rostov tenkte jeg at jeg fikk vente med flyreisen, til jeg var helt sikker på hvilket tog jeg fikk. Så jeg kjøpte togbilletten først, og så hastet det å kjøp flybilletten. Det gjorde jeg altså i går formiddag (i går formiddag altså, det er noe av fordelen med å være på reise fra sted til sted, alt føles som for evigheter siden, livet forlenges), og så gikk jeg ut og gjennomførte dagen, bare for å se om kvelden at billettene ikke var gyldige allikevel.

 

Det var litt krise, eller for å si det mer korrekt, det var ikke så bra. Men på ferie er jeg mr Fix it, disse billettene måtte jeg ha, og jeg gikk straks i gang med å kjøpe dem direkte på flyselskapenes russiske sider, i stedet for gjennom de norske reiseselskapene. Der fikk jeg nøyaktig de samme billettene, endog litt billigere. men det viste seg at de måtte avhentes fysisk på et Aeroflot-kontor.

Aeroflot-kontoret i Ulitsa Roz, i Sotsji

Jeg viste dataskjermen til hotellpersonalet, og spurte om det fantes et slikt kontor i nærheten, og etter litt misforståelser (og merk! vi snakket engelsk, ikke russisk, så misforståelsene var ikke mine), fikk jeg vite at det var et reisebyrå her på hotellet. Det var en del av misforståelsen, dette reisebyrået kunne ikke skrive ut billetten, og selv om jeg her prøvde meg på russisk, gikk det ikke uten nye misforståelser. Jeg mangler rett og slett ordforrådet for å kunne si ”Jeg kommer for å hente en billett”, eller ”jeg har bestilt en billett, som jeg nå kommer for å hente”. Men etter litt frem og tilbake og med visning av dataskjermen også til henne, ringte hun til Aeroflot-kontoret og fikk vite hvor det var, og forklarte det sånn cirka til meg.

 

Og selv om Lonely planet har kart over Sotsji, har de bare nevnt fire gatenavn der, og gaten med Aeroflotkontoret, Ultisa Roz, stod der ikke. Så jeg måtte spørre meg frem også nede i byen. Det viste seg å være en voksen spasertur. Og når jeg endelig var kommet frem, viste det seg at de ikke kunne ta i mot betaling med kort, så jeg måtte ut og finne minibank. Ikke at det var så vanskelig å finne, men det var slik en kø at en fisker kunne miste tålmodigheten der. Og alle foran meg hadde tusen ting de skulle gjøre.

 

Men til slutt gikk det. Pengene fikk jeg, og med dem i hånd gikk jeg tilbake til Aeroflot og kjøpte en god, gammeldags flybillett. Endelig var hjemreisen sikret. Nå gjenstod bare hotell for de siste dagene i Sotsji.

 

Hotellskifte

Jeg hadde sett meg ut et fint hotell, Hotell Moskva, godt og russisk, en betongkoloss midt nede i sentrum, og også det hotellet som er nærmest stasjonen. Det hadde vært et kjempehotell, om de bare hadde hatt ledige rom. Det hadde de ikke.

 

Gigantiske hotell Moskva i Sotsji

Det overrasket meg. Og det gav meg en ny vanskelighet som var litt reell. Jeg er jo ikke så rik at jeg kan flytte inn på byenes dyreste hoteller, og bli der. Backup-planen var tilbake til Park, men det var en plan som ville være over evne. Nei, jeg måtte finne et annet hotell, og det var vel strengt tatt bare to til jeg visste om.

 

Utstilling på hotell Zjemtsjuzjina i Sotsji

   

Så det ble frem med den russiske telefonen. Og her må jeg si mine russiskkunnskaper møtte sin begrensning. En ting hadde vært om de hadde ledige rom og alt var i orden, eller de ikke hadde, og det ikke var det. Men det første hotellet ba meg ringe et annet nummer, og dette nummeret hadde et siffer jeg bare ikke klarte å oppfatte. Denne samtalen endte med at hun i andre enden bare la på. Så det var ikke særlig optimistisk. Det andre hotellet ville ha meg til å si hvilken type rom jeg ville ha, og jeg merket at jeg nærmet meg glattisen, men fikk sagt det var ”standard”. Så nevnte hun et eller annet, om det var et tall, eller hva det var, og jeg sa det var greit, jeg kommer (for de som kan russisk ”Ja poedu”, så helt treffende klarte jeg ikke å si det), sa jeg, og så var det jeg som la på.

 

Det var allerede blitt midt på dag, så jeg bestemte meg også for ikke å stresse. Jeg skulle jo ha ferie også, ikke bare løpe rundt og ordne ting. Så jeg tok meg en liten vandring langs strandkanten, og en dukkert også, og jeg tenkte at om alt gikk galt og jeg ikke fikk noe nytt hotell, ble det en natt på park, og en natt på nattklubb. Men det ble ikke noe problem, de hadde rom.

Det var jubileum på hotell Zjemtsjuzjina da jeg kom

 

 

Det vanskeligste med dette hotellet var egentlig å finne inngangen. Også dette er en gammel betongkoloss fra Sovjettiden, så det er synlig samme hvor man er i byen. Men når man kommer dit, og særlig i dag, hvor det var en slags utstilling med fullt av stands, der, så var det vanskelig å forstå hvordan man skulle komme seg inn, og finne frem til resepsjonen. I badeshorts og t-skjorte var jeg mer enn malplassert blant de dresskledde menn og forretningskledde kvinner, som enten var på stands, eller gikk rundt og forhørte seg.

 

Men til slutt fant jeg nå frem, og fikk et fint, Sovjetisk rom i 14’de etasje. Utsikten var strålende, og alt var slitt. Veldig bra. Jeg gikk ut og badet, denne gangen skikkelig, og lenge, og jeg fikk meg også en hatsjapuri og en vin, før jeg kom tilbake for å skrive denne posten. Da fikk jeg meg mine to første skuffelser her. Den ene var at de ikke hadde internett her, den andre at de bare hadde importøl. Budweiser til 70 kroner er blodpris selv for en nordmann.

 

Så får det bli med denne ene.

Badebassenget til hotellet, Sotsji, Russland

 

Badingen

Dermed til det jeg skulle skrive om, badingen, solskinnet, ferien. Det regnet da jeg kom, men siden ikke mer. Her er sol og godt og varmt. Folk går i kortbukse og skjørt, det er fullt av folk på strendene, og mange som ennå bader. Vannet holder grei norsk sommertemperatur, sikkert sånn rundt 18 grader. Men så fort solen går ned, blir det straks kaldt, og da er det inn og få på langbukse.

 

Nede ved strandkanten er det restauranter og suvenirbutikker av typisk type, men ikke så fælt som Sotsji kan være beryktet for. Det er egentlig ganske koselig. Strendene er fulle av steiner, det finnes omtrent ikke sandstrender i Russland (utenom langs elvebreddene), men det gjør jo ikke så mye, man greier jo å gå på dem, og å sitte på dem, greier man også. Dessverre klarer russerne i tillegg å knuse flasker på dem, men etter russisk standard ganske få.

 

Hver sandstrand er liksom delt inn i noen slags moloer og utstrakte kaier, uten at det ser ut til å spille noen egentlig rolle, det er bare å gå inn på den stranden man vil, alle er åpne (bortsett fra kanskje noen ganske få). For en neve rubler kan man også få kjøpt en strandstol. Ute i vannet er det bygget diker, eller diker, hva er det jeg snakker om, det er lagt ut 20 kvadratmeters betongklosser, sluppet rett i vannet. Jeg kan ikke skjønne annet enn forhindrer badingen, snarere enn fremmer den. De hindrer jo bølgene i å komme skikkelig inn. Og i den første stranden jeg badet i, var bølgedemperen bygget så langt inne, at man ikke kunne svømme på godt og dypt vann. En levning fra Sovjettiden, dette her.

Steinstrand i Sotsji, Russland

 

Men det er flere strender å velge mellom. Og selv om disse betongklossene mange steder er plagsomme, er de andre steder fine å klatre opp på og stupe uti fra. Badeplassen til det andre hotellet mitt, Zjemtsjuzjina, var den beste av alle. Her var det en hel kai å stup

 

I dag fant jeg meg en annen strand, med mer sand, og dypere vann. Her var det skikkelig.

 

For oss som er vant med å bade i Middelhavet (eller jeg skal jo ikke overdrive dette, så ofte bader jeg da virkelig ikke i Middelhavet), er å melde at Svarthavet er atskillig mindre saltholdig, slik at det ikke går an å ligge å flyte som man gjør det i Italia og særlig i Spania. Men man holder seg nå flytende, og det er jo deilig å bade.

 

 

Jeg på en av de mange strendene i Sotsji