Den kronglete veien hjem

Det ble en kronglete vei hjem på alle måter denne gangen. Både reisen gjennom Russland med tog og fly fra Sotsji til Rostov, Rostov til Mosvka, Moskva til St. Petersburg, og så fly derfra til København, og derfra og hjem til Bergen. Men den aller tyngste og verste og lengste ble fra bussholdeplassen ved festplassen i Bergen, og hjem til leiligheten på Nordnes. Der fikk jeg en telefon som gjorde alt annet tungt i livet ubetydelig.

Jeg sparte en del penger på å reise hjem som jeg gjorde, men det er strevsomt, og jeg mistet tid på ferie, og brukte tid på reise. Fra Sotsji gikk toget klokken seks lørdag kveld, og fra rundt fire var jeg på vei for å finne jernbanestasjonen. Som vanlig tar jeg det gående, og med all bagasjen. Frem til da hadde jeg badet og bare badet, og tatt meg en lang og god lunsj på favorittrestauranten min, Rimskij. Så jeg nøt ferien til det siste, men det siste kom kanskje litt for tidlig, og jeg kom også litt skjeivt ut med det å finne stasjonen. Jeg følte meg så kjent at jeg kunne ta det uten kart, men så kjent var jeg ikke, og jeg havnet innpå noen markeder, i stedet for på hovedgaten opp til stasjonen. Men det gikk nå til slutt, jeg var fremme i god tid. 

Utsikt fra toget fra Sotsji

Utsikt fra toget fra Sotsji

Togstrekningen fra Sotsji til Rostov er vakker, den går helt inntil svartehavskysten. Men det blir tidlig mørkt, og jeg var også trøtt, så jeg la meg tidlig i overkøyen min. Og jeg våknet om morgenen klokken seks i Rostov. Der er jeg kjent, og tok greit ut med kofferten og bagasjen på vei opp for å finne meg først og fremst frokost, dernest en nettkafe. Allerhelst skulle det være WiFi, men vanlig internettilgang ville også være bra, jeg hadde flere ting det hastet med å sjekke opp. Flyet til Moskva skulle gå klokken 1245, og jeg regnet ut at jeg måtte komme av gårde til flyplassen senest klokken 1100.

Jeg hadde sett meg ut det jeg tror er byens eneste WiFi forbindelse da jeg var der sist, det er en kafe godt oppe i Bolsjaja sadovaja. Og da jeg kom dit i 7-tiden var det vitterlig folk inne der på vei ut, og jeg gikk glad inn for internett og frokost. Men det viste seg at stedet stengte, og ikke åpnet klokken sju. Så det ble plastikkfrokost på McDonalds i stedet. Og ikke noe internett.

Det ble ikke noe internett, faktisk. Og det viser hvor uviktige de viktige tingene egentlig er. Alle nettsteder åpnet klokken 1000 eller 1100, og de som åpnet klokken 1000, lå så langt unna, at det ble langt å komme seg bort dit. Dermed skar jeg igjennom, og fant meg en pub og tok meg en øl, og det var veldig bra og veldig rett. Det var en flott pub som lå helt nede i hovedgaten, og de ringte også og bestilte taxi for meg, og avtalte en pris under halvparten av hva jeg var forespeilet. Så her sparte jeg inn de to ølene og mer til, og hadde en trivelig formiddag på kjøpet. Den skulle ikke forbli like trivelig. Det kan dere lese om i posten Trøbbel i Rostov, fra i går.

I Moskva kom jeg i kontakt med internett igjen. Tiden der benyttet jeg på restaurant. Jeg var godt fornøyd til at jeg klarte å resonnere meg frem til hvilken metrostasjon jeg skulle til, og hvor denne restauranten lå, som Vladimir hadde anbefalt meg i sommer. Det var Majakovskaja, og restauranten heter bare PilsnerUrquell, og er amerikansk nummeret opp fra hurtigmat, Hamburgere, kylling og biff, pommes frites og tomat og salat, og forskjellige Mexicanske variasjonsmuligheter, ikke det jeg ville gått på til vanlig, men de har internett der, og dyrt er det ikke. Så der tilbrakte jeg ettermiddagen.

Toget til St. Petersburg er lett å greit å finne på Leningradskij-stasjonen, og på kupe er det luksustog. Man sovner og er fremme.

Kupe på toget fra Moskva til St. Petersburg
Kupe på toget fra Moskva til St. Petersburg

Mitt tog gikk 2130 og var fremme litt over fem. Enda det går fire, fem nattog og flere dagtog, pluss fly, mellom Moskva og St. Petersburg, er de som regel godt fulle, og man er ikke garantert plass på det billigste og beste alternativet. Men det dyreste er heller ikke noe dyrt, og denne ferien var det jo et tema og komme inn i en russisk by grytidlig om morgenen. Og i St. Petersburg er jeg jo også noenlunde kjent. Moskvatogene kjører inn til Moskovskij-stasjonen, som ligger helt nederst i berømte Nevskij prospekt. Den er det bare å vandre oppover, og man har en god formiddag.

Jeg brukte også formiddagen til å spise en god frokost, og en enda bedre lunsj. Turen til flyplassen gikk lett og greit, det samme flyreisen hjem via København. 

Frokosten min i St. Petersburg

Frokosten min i St. Petersburg

Svett og fæl og lenge udusjet gikk jeg hjem fra flybussen i Bergen, klar for å ordne meg inn i hverdagen igjen, da jeg får telefon fra min søster Tone om at min far er død, og hverdagen vil aldri mer bli den samme.

Den kronglete veien hjem var soleklart verst de siste metrene.