I morgen skal min far begraves

I dag tok jeg meg en lang tur fra Foss Eikeland bortover mot Bråstein, og oppover byggefeltet til Stokkelandsfjellet og de nye vanntankene, på toppen der og var der lenge, og over hele fjellet, og ned igjen og gjennom skogen og tilbake. Alt for å forberede dagen i morgen. Jeg trengte også en pause fra alt hjemme, det blir litt intenst.

Tonje og mor har tatt i mot besøk, flere har kommet og flere kommer hele tiden. Det er veldig hyggelig vi får sånn omtanke, det betyr så mye, og i dag sa min søster Tone at når det skjer noe sånt med folk rundt henne heretter, så skal hun alltid kjøpe blomster. Det er så kjekt å få.

Tonje har også skrevet ut bilder av far som mor har plassert rundt i huset. Det trengs.

I morgen er dagen for begravelsen. Det blir en tøff dag for oss. Men vi har snakket mye om hvordan det vil bli, og vi skal ta det med oss alt sammen. Vi kommer til å klare det, både det som kommer i morgen, og det som kommer hver dag siden.

Min søster Tonje har også skrevet en post nå, der hun fint får frem hvordan det er for henne å miste far sin. Hun er jo mye for ung til det, og det er jo jeg også, og alle folk i hele verden. Det å miste en far man er glad i er fryktelig tøft. I morgen skal vår far begraves, og vi skal med all vår sorg minnes ham som vi var så glad i og som betydde så mye at vi aldri helt får utløp for hva vi nå føler. Det er veldig, veldig slitsomt, men vi tar det alt sammen med oss og flykter ikke fra noe.

Jeg håper og tror og er overbevist om at far vil få en fin begravelse, og at det midt i smerten vil være en fin opplevelse for alle som kommer. Og jeg tror det vil komme mange lyse dager også etter dette.