I går viste min søster Tonje meg filmen om Daniel Tammet på Youtube. Han er et britisk geni med eksepsjonell hjernekapasitet. Det går både på tall, der han både kan huske enorme rekker av siffer og gjøre avanserte utregninger nøyaktig og raskt, og på språk, der han kunne lære et nytt språk nok til å kunne kommunisere med det på bare en uke. Han har en hjerne normalt forbeholdt autister og andre med hjerneskadde, slike som ikke kan gjøre ordentlig greie for hvordan hjernen deres fungerer og hvordan de tenker. Daniel Tammet kan beskrive både husketeknikkene sine og utregningsmetodene, selv om det egentlig ikke er noen metode. Han ser det bare.
Synestesi er å assosiere abstrakte begreper med farger, lukt, følelse, lyd og form. Folk innen psykologien kan forklare det bedre enn jeg. Det er en assosiasjon som kommer automatisk, og den er ikke tillært. Man kan ha det i sterk og svak grad, og den vanligste formen er å ha det med farger. Det virker slik at tall og bokstaver blir tilknyttet en farge, slik at det blir umulig å få tallet i hodet uten å få fargen samtidig. De hører sammen. Daniel Tammet har en svært, svært sterk form for synestesi. For ham har alle tallene fra 1 til 10 000 sin helt distinkte figur, tanke og følelse. Alt sammen.
Første gangen jeg hørte ordet synestesi var da jeg gikk tur med Renate, som jeg hadde mye å gjøre med da vi var studenter, og hun endte opp som fysiker med hjerneforskning som spesiale. Det kom av at hun greier å betjene og forstå de veldige maskinene som brukes til MR, ja, dette forstår jo ikke jeg. Jeg kan ikke skrive mye om dette, uten å skrive noe galt.
Så gikk vi da en hyggelig tur, og jeg fortalte hvordan jeg husker karakterene til elevene og timeplanen min, og særlig det siste er veldig lett, for alle dagene er jo i farger, og det er helt umulig å komme i tvil her. Klokkeslettene har jo også farger. Og måneder, og år, og tall også, forresten, og bokstaver måtte jeg også innrømme etter hvert. Jeg ser dette her i farger og har aldri noensinne kommet på at det kan være noe uvanlig.
Med Renate måtte jeg svare på en rekke med spørsmål om hvordan disse fargene virket. Og jeg hadde vel egentlig ingen bedre svar enn at det hadde farger alt sammen, og at det var veldig lett å huske. Når jeg skulle forklare hvordan fargene var, merket jeg at jeg kom helt ut, for fargene jeg forklarte var aldri helt den jeg forklarte. Og mange av tallene og bokstavene hadde samme farge når jeg forklarte, men de er helt forskjellige i hodet mitt. Jeg vil aldri forveksle en hvit, grå, grønnskjær/blå 3, med en hvit, blank men ikke for blank 9, og en hvit, matt 10, og en 6, som også er nokså hvit. Jeg får ikke til å forklare disse fargene. Men de er der helt automatisk, og det virker bare for dumt å forsøke å knytte tallene til en annen farge enn den de har.
Sterkest ser jeg farger på dager og måneder. Mandag er grønn, tirsdag lys rød, onsdag grå, torsdag mørkere grå, fredag gul hvit dempet, lørdag rød, og søndag hvit og blank. Januar er oransje gul, februar rød, mars lysere enn januar, april blå (grå), mai hvit med noe brunt eller rødt, juni er litt som mai, men ikke så blank, og juli har også disse fargene, men er varmere, august er grå og matt, september er grønn, lys og matt, oktober er blå, men lysere enn april, november er grønn mørkere enn september, og desember er litt midt i mellom september og november. Så om noe skal skje i oktober eller november, er det akkurat som om det skal skje i blått eller grønt. Det er like umulig å ta feil her, som å ta feil av fargene.
Det var jo artig at disse tingene hadde et navn, og at det er til fordel for meg. Det gjør det jo enklere å huske. Men jeg har det ikke så veldig sterkt, så briljant vil det ikke bli for meg. Og hvis jeg skal huske datoer for begivenheter og bursdager, så husker jeg alltid datoen veldig lett, og årstallet om det er det om å gjøre, men jeg blander alltid sammen hvilken begivenhet som hørte til hvor. Og Daniel Tammet greide å gjøre utregninger ved liksom å kombinere formene han hadde i hodet, til en ny form som var rett svar. Da jeg forsøkte noe lignende, om det kanskje gikk an å sette sammen noen farger og regne ut noe, så kom jeg ingen vei.
Og når jeg skal bruke husketeknikker med assosiasjoner for å huske gloser og andre ting jeg skulle ha behov for å lære, så strever jeg akkurat like mye som alle andre for å få dem til, og for å huske dem.
En helt grei blogg 