Jeg pleier ikke gjøre så mye ut av bursdager som ikke er runde her på bloggen, men i dag skal jeg for mor gjøre unntak. Hun blir 57 år i dag, og mye er forandret. Gratulerer med dagen!
Vi feiret dagen oppe hos Trude og Lars. Det var barn og barnebarn, og mor, for første gang uten far. Søstrene mine hadde den lure ideen å gi mor Vamp-konsert i gave, eller han tidligere vokalisten i Vamp, fire billetter i gave. En til mor, og tre til seg selv. Så nå skal de ut og kose seg, og det er viktig.
I morgen reiser jeg tilbake til Bergen, og så er mor overlatt til seg selv. Det kommer til å gå veldig bra. Hun er allerede godt i gang med å ordne det praktiske, hun har et stort nettverk av slekt og venner og kjente, og hun har tenkt og sagt mye rett om hvordan dette skal gå. Det er ikke til å holde ut å bli enke så ung, men når det er hva man må, dukker nye krefter og ressurser opp, det kommer til å gå allikevel. Og med mor kommer det til å gå – etter forholdene – veldig bra.
I dag har hun tryllet frem mat og klær akkurat som hun alltid har gjort. Jeg kommer alltid mer velstelt og velfødd tilbake til Bergen, enn jeg reiser der fra. Det er rart med det.
Mor er 57 år og har mange gode år foran seg ennå. Og hun har en fantastisk rekke gode år bak seg. De har jeg vært med på, det vet jeg en del om. Det blir vanskeligere nå, men umulig blir det aldri. Ikke for mor.
Gratulerer med dagen, skal hun ha. Og i dag kommer den fra hennes yndlingssønn, som jeg begynte å kalle meg for henne så snart jeg lærte å være morsom.