Eller «endelig» er kanskje en overdrivelse, her. Og «hjemme» også, forresten. Det ble litt av en tur hjem fra Russland denne ganngen. Og denne leiligheten her, som den ser ut nå, er ikke noe å «endelig» være i. Jeg kan sitere – riktignok med en grov betydningsforskyvning – den eldgamle greske filosofen Herakleitos: Alt flyter. Men med en liten tankeforskyvning er hans mening tilbake på plass, at alt hele tiden er i forandring. For det er ingen tvil om at forandring er det her, og «endelig hjemme» er jeg ikke.
Mor fikk en fin post i går på bursdagen sin, den var på sin plass, og søstre Trude og Tonje har vært flittige med å kommentere den (særlig Tonje, som liksom aldri ville gi seg med det). Men mor var helt fabelaktig i går. Hun gjorde ingenting etter bursdagasselskapet sitt, som hun ikke gjorde for meg. Jeg pakker jo strengt tatt bagen min selv, men det kommer liksom mye mer i den enn jeg pakker. Og det blir mange ting jeg ikke tenker på – tryllet frem. I tillegg fikk jeg to typer kaffe, først blue Java i presskanne, så spansk espresso.
I dag morges stod hun opp et kvarter før meg og smurte matpakke og laget mer kaffe, og lurte enda litt til nedi bagen. Jeg hadde ikke bedt henne om mer enn å kjøre meg til flyplassen. Det gjorde hun, før hun reiste hjem igjen og spiste sin egen frokost, og reiste selv på jobb.
I mens reiste jeg tilbake til Bergen. Her var det akkurat det gråværet med håpløst regn på sitt mest trøstesløse, nok til å bli klissvåt, ikke nok til at det er kult. Men en vestlending klager ikke på været, og jeg er vestlending.
I leiligheten var halvpakkede, russiske kofferter, en oppvaskmaskin med tre uker gammel skitt, et kjøleskap med en tre uker gammel agurk, bøker og klær spredd rundt der ingen ville finne på å legge bøker og klær, men de før eller siden vil havne om de på tilfeldig vis blir flyttet litt på. Kvoten med flasker fra Russlandsturen stod også litt her og der, og jeg kommer igjen bare opp med gamle Herakleitos og «Alt flyter». Alt fløt. Og jeg gikk på jobb.
Det var også første gang på ukevis. Det var heldigvis en lett dag med tanke på arbeidsbyrde, og jeg innvilget meg også mindre å gjøre enn jeg ville til vanlig. Det aller nødvendigste gikk unna, resten fikk vente.
Så var det hjem til middag, og en ettemiddagshvil. Og her er jeg nå. Endelig hjemme – liksom. Alt flyter er det riktige så si.
En helt grei blogg 