En helg forbi…

I koppen har jeg presskannekaffe fra en nyåpnet pakke. På spilleren er Tindersticks, bandet og platen. Alle som har hørt dem, vet hva det vil si. Jeg er kledd i fleece-jakke og skjerf, for i motsetning til resten av rike Norge liker jeg å kle meg varmt, i stedet for å skru opp varmen. Dessuten er ovnen helt tøysete plassert bak sofaen i leiligheten min, eller jeg har helt tøysete plassert sofaen foran ovnen. Det er alt etter hvordan man ser det. jeg liker uansett å ha det slik.

Dette er andre helgen i Bergen etter jeg kom tilbake fra en lang og vondt forlenget høstferie. Far døde samme dag som jeg kom tilbake fra Russland, og jeg måtte reise rett ned til Sandnes og Ganddal et par uker. To av mine beste venner var også bortreist hele september, så jeg har omtrent ikke sett dem i høst. Jeg var med dem denne helgen.

Fredag var det middag på Bølgen og Moi, dyr og god restaurant i Bergen. Jeg begynner sannelig å bli vant med å gå på slike restauranter. Og jeg har tidligere skrevet at jeg foretrekker måten de gjør det på i utlandet, i Norge synes jeg det blir litt anstrengt. Når jeg er i Russland skjønner jeg ikke alltid alt som står på menyen, men det gjør jeg sannelig ikke i Norge heller. Det er mye rart og eksklusivt. Men Bølgen og Moi var førsteklasses, og her var også betjeningen diskret og fin, så det eneste jeg har å utsette, er som vanlig at det er litt lite mat der. Jeg liker det best når det bugner, og maten liksom velter utfor tallerkenen (som godt kan være svært stor), slik er det ikke akkurat i norske restuaranter.

Etterpå var det noen rolige øl og kaffe og hjem.

I går var det lørdagsfrokost og lørdagsrutiner utover dagen. Med dem er jeg sikret gode dager. Radioprogrammer jeg får med meg er «Verden på lørdag» kl 1100 og «Hallo i uken» kl 1500, av og til hører jeg «Ut i verden» i forlengelsen av «Hallo i uken». Dette er alle gode programmer, men la meg få sagt: 3 utenrikskorrespondenter i USA? Og så er det 1 i Afrika og 1 i Kina, og noen i Europa, er det sånn? Selv jeg begynner å få nok av valgkampdekningen, og jeg var i utgangspunktet så interessert at jeg satt oppe om natten for å få meg primærvalget i Idaho.

På kvelden var det høydepunktet, gitarkveld med vodka. Vi var jo på REM-konsert i september, og min kamerat var misfornøyd og mente her var det store rom for forbedringer. Så vi tok for oss setlisten, og strøk ut sangene som ikke passet, og satte inn dem vi mente de burde spille i stedet. Riktignok gjorde vi det hver for oss, og fikk ikke helt identiske lister, men vi spilte gjennom det som var og åpnet utover kvelden også for coverlåter av Neil Young og Bob Dylan. Vi er begge arbeidsfolk nå, og i tillegg til vodkaen flotter vi oss med sylteagurker og chips og egg og bacon og pesto og mer til hvis vi vil ha mer. Her er det stikk motsatt restaurantprinsippet, her skal det bugne på alle kanter. Og det er helt riktig at da jeg gikk hjem i 7-tiden var vodkaglassene fulle – hadde jeg blitt lenger, hadde det vært mer.

Og i dag har jeg ganske naturlig tatt det med ro. Jeg har jo Kina som et lite prosjekt denne høsten, og leser Mao-biografi (den skal jeg komme tilbake til, jeg er ikke fornøyd med den) og hører foredrag når jeg skal hvile. Ellers går jo alltid store deler av søndgen med til frokost og middag, og til kaffen etter middag. Det er den jeg holder på med nå. Og som vanlig vet jeg at jeg aldri kommer til å sovne når kvelden kommer. Døgnet er snudd, og jeg drikker i tillegg kaffe. Full kanne. Sånn skal det være.

Med det er enda en helg forbi.