Den 22. president var Grover Cleveland fra 1883 til 1887, og han satt også som den 24. president fra 1891 til 1895, slik at det med George W. Bush Jr. har vært 43 presidentperioder og 42 presidenter siden George Washington vant med 100 % av stemmene i 1789. 15 av presidentene har vært demokrater, 18 har vært republikanere. Den første demokraten var president nr 7, Andrew Jackson, som satt i to perioder fra 1829 til 1837. Den første republikaneren var Abraham Lincoln, president nr 16, som satt fra 1861 til 1865. Siden 1853 med president nr 14, Franklin Pierce, har det bare vært demokrater og republikanere i presidentstolen. Den siste som var noe annet, var Milard FIlmore, som satt fra 1851 til 1853 og tilhørte det gamle partiet Whig.
Barack Obama blir den første presidenten med afrikansk opprinnelse. Han blir også med sine 47 år en av de aller yngste, tangert med kjente presidenter som Ulysses Grant (1869-1977) og Bill Clinton (1993-2001), men tre år eldre enn demokraten John F. Kennedy (1961-1963), og fire år eldre enn republikaneren Franklin Roosevelt (1933-1945). Hadde John Mc Cain vunnet, ville han med sine 72 år blitt den eldste noensinne, to år eldre enn republikaneren Ronald Reagen (1981-1989).
Den amerikanske valgkampen i år har fått en bent frem utrolig interesse, både i USA og i resten av verden. Først fulgte vi alle nominasjonskampen mellom Barack Obama og Hillary Clinton, og kampen mellom den første fargede og den første kvinnelige presidentkandidaten. I Norge var det nok hele tiden en stemning om at det ville være vanskeligere å vinne denne kampen her, eller selve presidentvalget. Kandidatene til republikanerne virket ikke like skarpskodde. Og nå som høsten også har gitt en verdensomspennende finanskrise med utspring i USA, så har det nok kanskje vært litt vanskelig for Cain og republikanerne å forklare hva de egentlig vil stå for. Jeg tror Clinton også ville vunnet mot Mc Cain, men jeg er glad det ble Obama. Jeg likte aldri tanken på at presidentene i verdens mektigste land siste 20 år bare skulle være fra familien Bush og Clinton. Obama representerer noe virkelig nytt.
Men jeg tror dem som forventer et USA som plutselig fremstår vennlig vil bli skuffet. Siden andre verdenskrig har alle presidenter i USA gått til en eller annen krig eller større militær operasjon utenfor egne grenser, og jeg tror ikke Obama vil endre på denne tradisjonen. Jeg tror bare ikke det. Og jeg vil bli glad over å ta feil.
Jeg tror også at endringene i verden kanskje blir viktigere enn endringene i USA fremover. Finanskrisen har avslørt et økonomisk svekket USA. De er ikke bare holdt oppe av billig asiatisk arbeidskraft, men også av boblepenger og luftige verdier, det er nå avslørt. USA er i gjeld, de har negativ handelsbalanse, og de er for en stor del holdt oppe av at dollar fortsatt er verdens valutareserve. Så de kan trykke opp dollar, uten å svekke verdien (i motsetning til for eksempel Island, som jeg har skrevet om i posten «Hva er det med krona?»). Det er ikke sikkert andre potensielle stormakter som Kina, India og Russland vil finne seg i dette for evig.
Så nå blir det spennende å se hva Obama kan få til. Det skal mye til å gjøre det verre enn det har vært.
[…] Barack Obama blir USAs 44 president […]