Her er igjen et vindu…

Jeg kom i dag over et dikt. Det er skrevet av Marina Ivanovna Tsvetaeva (1892-1941), og hentet fra samlingen «Бессонница», eller «Søvnløs». Diktet heter «Вот опять окно…», eller «Her er igjen et vindu…» Jeg syntes det var et vakkert dikt, og at Tsvetaeva var en vakker poet. Hennes liv var tungt og vanskelig, og hun endte det med selvmord i 1941. Man kan lure på om hun teller med blant de 29 millioner russere som mistet livet under andre verdenskrig.

Diktet er skrevet i 1916, da hun var 24 år, og jeg skal ikke si så mye mer om det, enn å sette det frem først på russisk, så i norsk oversettelse godt hjulpet av den engelske oversettelsen i boken Russian Context (hvor jeg også kom over diktet).

Вот опять окно

Где опять не спят.

Может – пьют вино

Может – так сидят.

Или просто – рук

Не разнимут двое.

В каждом доме, друг,

Есть окно такое.

Не от свеч, от ламп темнота зажглась:

От бессонных глаз!

Крик разлук и встреч,

Ты, окно в ночи!

Может – сотни свеч,

Может – три свечи…

Нет и нет уму

Моему – покоя.

И в моём дому

Завелось такое.

Помолись, дружок, за бессонный дом,

За окно с огнём!

Her er et vindu igjen

Hvor de ikke sover igjen

Kanskje drikker de vin

Kanskje sitter  de slik

Eller kanskje er det bare to hender

Som ikke vil skilles

Ved hvert ett hus, min venn,

Er et vindu som dette.

Ikke av fra stearinlys eller lamper er mørket tent,

Men fra søvnløse øyne!

Rop om avskjeder og møter

Er du et vindu i natten!

Kanskje hundre lys og fest

Kanskje tre lys og gravferd

Aldri, aldri får de fred

Mine tanker for dette.

Også ved mitt hus

Er det kommet et slikt vindu.

Be, lille venn, for det søvnløse hus,

For et vindu med lys!

Det er ikke så lett å oversette dikt, og russisk er ikke lett å oversette på noe sett og vis. Dere ser det er mange færre ord i den russiske varianten, allikevel er den både mer presis og innholdsrik. De har et makeløst språk. «Опяь» betyr «igjen», eller «opp igjen» eller «på ny», så oversettelsen kunne også være «her er enda et vindu», men da vil jeg miste gjentakelsen på at «her sover de ikke igjen». Pronomenet «De» er i diktet gjemt i verbet «спят», som er tredjepersonflertallsformen for «å sove». Alle som kan spansk, fransk eller italiensk eller noen av de latinske språkene vet hvordan dette fungerer.

«Может» betyr ikke «Kanskje», men bare «det kan» (igjen er pronomenet bakt inn i verbformen), mens tankestreken er en russisk erstatning for at de mangler et sammenbindingsverb tilsvarende vårt «er», verbet «å være» bruker de ikke i presens. Det skaper litt av et hodebry når man som fremmedspråklig skal lære språket, men for morsmålsbrukerne og dem som mestrer det gjør det språket veldig økonomisk. «Пьют вино» betyr «de drikker vin», med pronomenet på nytt gjemt i verbet, og «так сидят» betyr direkte oversatt «slik sitter de». Men på norsk går det ikke med «kanskje slik sitter de», og med «kanskje er det slik de sitter» blir det kluss med rytmen. «Kanskje sitter de slik» er ikke god norsk, og et kompromiss. «Kanskje sitter de bare» er kanskje den beste oversettelsen, hvis man skal ha med seg meningen, og det skal man jo. På russisk har man i tillegg til den korrekte meningen, også rim med «спят» og på litt distanse med «опять».

Så kommer det vakre og uoversettlige i rytmen «или просто – рук не разнимут двое», der «просто» betyr noe sånt som «bare», «simpelthen» eller «ganske enkelt» eller noe sånt, og tankestreken er erstatning for «er» med «er det» underforstått, og fire ord «hender ikke skiller to», der jeg ikke skal briljere for mye om hvordan de får det til. «рук » er genitiv flertall for «hånd», slik at det blir noe sånt som «av hender», og russerne trenger da ikke noe «som» for å binde sammen med resten. «разнимут» betyr skiller, og «двое» er en intetkjønnsform for «to», så vidt jeg kan forstå. Det blir altså «av to hender som ikke kan skilles fra hverandre», eller med alt «eller er det bare et par hender som ikke kan skilles fra hverandre». Temmelig mange ord som ødelegger rytmen her.

Mellomstrofen har en litt vaklende oversettelse fra meg, da min engelske hjelpeoversettelse har et stearinlys med, og jeg ikke kan se hvor det kommer fra. «От» betyr «fra», og tar genitiv, og genitiv flertall av intetkjønn og hunkjønn kutter endelsen, og sparer med det en stavelse. Ellers har jeg oversatt nokså direkte, «Свея» betyr lys, «ламп» betyr lampe, «темнота» betyr mørke og «зажглась» betyr tent. Eller «зажечь» betyr «tenne (på)», og dette ser ut som en refkleksiv, uten at jeg skal uttale meg helt for sikkert. «Av søvnløse øyne» skulle stemme, og blir vakkert også på norsk.

Deretter blir det umulig på norsk igjen. «Крик» betyr både «rop» og «skrik», og «разлук» er atskillelse og «встреч» er møte, begge er satt i genitiv flertall, slik at man knapt og presist får sagt «et rop av atskillelser og av møter», med underforstått også «skrik» i ropet. Russisk har heller ikke bestemt form i substantiv, noe som fikk godeste Svein i Minsk til å mene at språket var nokså primitivt, hvor feil kan man ta, forresten, men det høres helt merkelig ut for en nordmann som bare lærer fremmedspråk som engelsk, tysk og fransk og spansk, at det ikke skal være forskjell på «en kaffekopp» og «kaffekoppen». Det å måtte velge bestemt eller ubestemt i en oversettelse fra russisk, tvinger oss til å gjøre et valg russerne slipper unna. Best illustrert er dette med romantittelen «Idioten», den store romanen av Dostojevskij, jeg blir jo helt revet med bare av å skrive dette navnet, hadde det ikke vært bedre om boken het «Idiot»? På norsk (og engelsk og alle språk med bestemt form) blir det meget konkret Fyrst Mysjkin som er idioten. Det er det på russisk også, men med deres «Идиот» blir ikke tittelen lukket til å bare være ham, det kan også være «En idiot». Slik er det også her, «et rop», «rop» eller «ropet», eventuelt «skrik», alt ligger i det ene ordet «Крик».

Denne starten hektes nydelig på «Ты», som betyr «du», slik at det blir «du vindu i natten» som er dette ropet om atskillelser og møter.

Og så repeteres motivet fra første strofe, med «Может» bindestrek og to ord, altså tre ord for hele betydningen. På norsk trenger vi mye mer. Det har også kulturelle årsaker, den russiske originalen har bare «сотни свеч», som betyr «hundre lys» og «три свечи», som betyr «tre lys». Hundre lys gir ideer om fest, mens tre lys er det som blir brukt i begravelser. På norsk må disse ordene legges til for å få med meningen. Et ekstra triks – herlig når man er poet, forferdelig når man skal lære språket – er at russisk skiller flertallsbøyningen om antallet er 2 til 4 eller flere. Så de har 1 gir entall, 2 til 4 gir genitiv entall, 5 og flere gir genitiv flertall. Tungvint å holde styr på, men når det går automatisk som i morsmålet, blir det her vakkert med «свеч» i rim med «встреч» og «свечи» i halvrim med «ночи».

Neste er heller ikke lett å oversette, selv om meningen er klar. «Нет» betyr som kjent «nei», og det blir også brukt i nekting, som en slags «ei» eller «ikke», og når det blir gjentatt virker det forsterkende. «И» er russisk for «og», og det blir også brukt som «også» og i en forsterkende form vi ikke kjenner det i norsk. «Уму» er akkusativ for «ума», som betyr «tanke» eller «forstand», eller kanskje bare «vettet», slik at det blir altså «ikke, ikke får tanken» i starten her, med «får» underforstått på russsisk av hva som kommer etterpå. «Моему» er dativ for «mine», og hvorfor den skal være i dativ, skal jeg være litt forsiktig med å uttale meg om. Jeg tror det blir en slags «tankene til mine», og en forsterket «ikke» som henger igjen, før det forløsende ord «покая». Dette ordet er jeg ikke kar om å finne helt ut av. Den utmerkede ordboken fra Kunnskapsforlaget har oppslagsordet «Покой», som betyr «hvile» eller «ro».  «Покая» er genitivsformen.

«Også i mitt hus» er grei i fortsettelsen, men ordet «завелось» krevde litt ordboksarbeid og nettsøk å finne frem til roten av. Jeg tror det er preteritum med sterk bøyning av verbet «Завестись», som enten kan bety noe sånt som «skaffe seg» eller noe sånt som «oppstå», eller «komme» i betydningen «det har kommet en ny type is på markedet».  Det gir mening, fordi prefiksen «За-» gjerne betyr noe i retning av «starte opp, bryte ut i, gå i gang med» og slike ting, mens bevegelsesverbet «вести» (som ganske riktig bøyes «вёл, вела, вело, вели» i preteritum) betyr «å lede», eller kanskje «å føre». Refleksivit kan man da kanskje tenke seg en slags betydning som «gå i gang med å lede seg…» og med det tenke på å skaffe seg noe, eller når det blir i nøytrum, at tingene bare oppstår eller kommer til. I diktet er det altså et vindu med lys som har kommet også i huset dikteren bor i.

Til slutt oppfordrer diktet til å be, «помолись», satt i refleksiv, og i perfektiv form, «дружок», er en kjæleform eller slags diminitiv av «друг», som betyr «venn». Og det du skal be for, er altså det søvnløse hus, for vinduet – eller et vindu – med lys.

Jeg synes dette er av den type dikt som gjør livet rikere. Hvem kan se et vindu med lys over gaten etter dette, og tenkte som man tenkte før man leste diktet? Som alle store diktere må Marina Tsvetaeva ha vært veldig følsom, som gikk med alt dette inni seg. Og som så mange store diktere kunne det bli rent for mye, slik at det endte med tragedie. Diktet blir ikke mindre vakkert av dette. Velbekomme. Og les det gjerne på russisk.

Vindu med lys

Vindu med lys

5 kommentarer på “Her er igjen et vindu…

  1. […] https://esalen.wordpress.com/2008/11/13/her-er-igjen-et-vindu/ Posted by esalen Arkivert i Russisk poesi ·Tags: Dikt fra unge diktere, Dikt skrevet av kvinner, Kvinnelige poeter, Marina Ivanovna Tsvetaeva, Russisk lyrikk, Russisk poesi, Russiske dikt, Tsvetaeva Ingen kommentarer » […]

  2. Nicolai sier:

    Hva er i vegen med norsk genitiv?
    eksempel:
    «Vindu i natten, (du) møters og avskjeders skrik»

  3. Olsen sier:

    Til litt hjelp: mellomstrofen не от свеч, от ламп har stearinlys med. Свечи betyr stearinlys. Og meningen her er: ikke av stearinlys, ikke av lamp er mørket tent. Det skulle ha brukt formen не от свеч и ламп for å få samme meningen. Men slik som det står i dikten høres mer poetisk.

    • esalen sier:

      Takk skal du ha! Du har selvfølgelig rett. Jeg har siden funnet ut dette med Свечи (svetsji) og stearinlys, etter å ha jobbet med det vakre diktet Vinternatt (Зимняя ночь) av Pasternak. Der slo jeg opp ordet, og fant ut av det. Det var fint du gjorde meg oppmerksom på at vi har et levende lys også her! Jeg skal straks rette det opp. Først stod det altså:

      Ikke av lys fra lamper er mørket tent,
      Men fra søvnløse øyne!

      Nå skal det rettes så det blir i overensstemmelse med originalen. Takk for at du tok deg tid til å si fra!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s