Søte drømmer…

Egg, mel, sukker, smør og hornsalt. Det er søte drømmer. Alle som kan bake vet hva dette innebærer. Alle som ikke kan bake, vet hva det innebærer for meg. Det har vært en stille lørdag.

Søte drømmer i flere farger og fasonger

Søte drømmer i flere farger og fasonger

 Jeg har gjennomført mine lørdagsrutiner. Det har vært lang frokost, så lang at jeg ikke engang rekker å pusse tennene, før det er på tide å sette på risengrynsgrøten. Når den er spist, er klokken fire, og jeg har hørt i hvert fall Hallo i Uken, kanskje også «Ut i verden», P2s reisemagasin. I dag leste jeg litt russisk etterpå, jeg har vært så møkka dårlig i russisk i det siste, at nå har jeg intensivert lesingen. Jeg har hentet frem Tsjekov, «Чайка», på russisk, «Måken» på norsk, og der klarer jeg å lese en akt på ikke så altfor mange timer, når jeg har den norske oversettelsen som støtte. Og jeg skjønner såpass av den russiske originalen, at jeg kan irritere meg over oversettelsen. Nyugaven til Kjell Heggheim har lass på lass med fotnoter om valgene som er gjort, det er vel og bra, men bedre hadde det vært om valgene heller hadde lagt seg mer opp mot hva Tsjekhov har skrevet. For eksempel skjønner jeg ikke hvorfor han måtte oversette «Pusjkin» med «Nekrasov», når karakter Nina skal omtales med at hun kan «ramse opp hele Pusjkin utenatt». Forklaringen er at Nekrasov er ukjent for norske lesere, men denne forklaringen ser bra dum ut, når det i samme replikk står om Elenora Duse, som ingen i Norge har hørt om, men orginalen er beholdt. Det er stor forskjell på å kunne Nekrasov utenatt og Pusjkin utenatt.

Likeledes er det når det at de skal reise til Tver, blir oversatt med at de skal reise til «byen». Kan ikke vi som vet hvor Tver er, få vite at det er denne byen de reiser til? Det har jo litt å si, da Tver er en innlandsby, og måker der må være en fremmed fugl. Som karakteren Nina også er det.

For øvrig skuffer Tsjekhov aldri. Jeg tenkte jeg har mange gleder i vente, når jeg skal lese hele den russiske litteraturen om igjen i original. Med mitt tempo vil det ta hele livet. Det vil i så fall bli et godt liv. Jeg er meget glad i den selvbiografiske karakteren Trigorin, forfatteren, som er berømt og beundret av alle, men som selv har mindreverdighetskomplekser fordi de største forfatterne er bedre. Men alle karakterne er vakre, den litt stakkarslige læreren Medvenko, unge Konstantin Trepljov som har forsøkt å skrive skuespill, Sorin selv, gårdsbestyrer Sjamsjaev, og kvinnene, Arkadina, Nina, alle sammen. Tsjekhov er for meg litt magisk. Jeg greier ikke å skjønne hvordan han skriver stykkene sine. Det ser jo så enkelt ut, men det er ingen som er i nærheten av å gjøre det om ham.

Men det er altså disse søte drømmene. I morgen blir det ny tur til fjells, og denne gangen har jeg bakt. Søte drømmer. Jeg gjorde underveis de fleste feil som kan gjøres. Jeg tenkte jeg skulle slå to fluer i samme smekk (godt sagt om matlaging), å lage middag og bake på engang, det vil si at bakingen måtte gå litt på halv åtte mellom gryter og rydding og småvasking og inn og ut av stekeovnen, med middagen. Det viste seg at jeg hadde soyasmør i stedet for margarin, men det skal vist gå. Deigen var tørr og smuldrete, men jeg tvang den sammen. Jeg greide ikke å rulle noen pølse å skjære opp, som jeg vet det skal gjøres, i de gamle gode dager i Gaupeveien 5, var jeg 8 år og sånt noe, og trådte til med å rulle når mor hadde gjort alt klart. Nå var det jeg som hadde gjort alt klart – og å rulle gikk ikke an. Så jeg presset bare de små, søte drømmene sammen på et vis, la dem på platen, inn i ovnen. 

Søte drømmer, småkaker

Søte drømmer, småkaker

Det viste seg også at jeg hadde stilt inn på feil grader, 150 i stedet for 180, så de ble litt lyse, og måtte stå litt lenger enn de 15 minutter de skulle. Og de hadde fine, varierte størrelser, ikke to drømmer var like. Da jeg fikk justert varmen, kom et par brett som var litt brente. Det siste av dem var ikke så verst. Og i morgen blir det fjelltur.

Ellers har Norge i dag gjort en sjakkbragd og slått Kina 2,5 – 1,5 i olympiaden. Det er saker.

Og til middag var det Moussaka fra Toro og gresk salat fra oppskriften bak på pakken. Det har i det hele tatt vært en bra dag. Og at søte drømmer blir litt skjeive og brente og rare og uvanlige, gjør ikke så mye. De er fortsatt søte, og det er fortsatt drømmer. Sånn er det forresten også sånn helt generelt. Det har vært en bra dag. Og flere bra dager vil komme.