Oppdateringer, statistikk og bloggåret 2008

Det er den siste dagen i år 2008, og tid for en skikkelig oppdatering og statistikk for det første året med en helt greit blogg. Bloggen begynte som en ide om å legge ut korttekstene jeg skriver, og kanskje litt andre ting, og endte som en tidsoppslukende slags tvangstanke med oppdateringer av helt grei kvalitet. Den har skildret reiser til Ukraina, Russland og Spania, og mindre til Polen, Tyskland og de baltiske stater, den har hatt skiturer og påsketurer, den har hatt barnedåp og konfermasjon, og en forferdelig vond begravelse. Den har også hatt historiske gjennomganger av byer og land jeg har vært i, den har dekket bøker jeg har lest, plater jeg har hørt, og konserter jeg har vært på. Den har skrevet om mediebildet, med krigen i Georgia og poster om finanskrisen som nok de mest innsiktsfulle. Men det har også vært om Kongo, OL-boikott og valg i USA, Italia og til og med Zimbabwe. Og det har vært småturer og stand up på Ricks og andre steder, det har vært om alt jeg har gjort og tenkt i 2008, omfattende.

Til neste år vil de største forandringene komme i avlastningsbloggene. Jeg vil bruke mer tid på dem, og mindre på hovedbloggen, der oppdateringene ikke lenger vil komme så flittig. I stedet vil jeg få skikk på avlastningsbloggene, slik at det blir stabile besøkstall på dem også, og at de holder den greie kvaliteten jeg har satt som standard.

En ny blogg som vil komme, er «Helt grei poesi», der jeg hver dag skal legge ut en ny post, enten et dikt av meg selv, eller en presentasjon av andres dikt eller diktverk. På denne bloggen vil jeg også legge ut de ukentlige korttekstene, om jeg ikke ombestemmer meg, og dropper å legge disse ut. Hvem vet. Denne bloggen vil i alle fall inneholde det inneholde det meste av det jeg ville plassert under kategorien «Tekster», og det jeg ville plassert med tagsen «Dikt» under kategorien «Litteratur». Daglige oppdateringer på en slik blogg vil være mindre tidkrevende, siden postene kan lages på forhånd og programmeres til når de skal legges ut.

Hovedbloggen vil gjennomgå forandringer jeg ikke helt er i stand til å forutse ennå. Så de vil komme av seg selv, brått og plutselig. Fast post om oppdateringer og statistikk vil ikke lenger komme, og i alle fall ikke være fast. Plutselig vil jeg kanskje bestemme meg for å skifte utseende på den, kategorier og tagser vil oppstå og forsvinne, eller glemmes, plasseringen av poster vil være litt tilfeldig, og jeg vil ikke bruke mye tid på å rydde og å ordne opp. Min bloggtid skal gå med til skriving, det er det jeg liker. Det er som i år. Forresten, etter å ha skrevet dette, tok jeg en solid opprydning i kategoriene, så det ser annerledes ut der nå. Jeg har delt inn i seks kategorier, som til neste år skal bli fem aktive. Dere finner dem til høyre på siden.

På statistikken er målet for neste år er at de tre avlastningsbloggene til sammen skal være like godt besøkt som hovedbloggen, det vil si 100 daglige treff. Det må nesten være tresifret, nå, de tosifrede tall har utspilt sin rolle når det gjelder antall treff. Bloggene som trekker ned snittet vil bli prioritert med tanke på oppdateringer, og her er det med avlastningsbloggene jobben må gjøres. De får langt fra 100 treff til sammen.

Statistikken for i år har oktober som beste måned med 109 daglige treff, januar som verst med 15. I januar var bloggen omtrent ikke kommet i gang, og var famlende og manglet poster som gjorde at folk kunne finne frem til den, om de ikke kjente til den på forhånd. Og det var det jo ingen som gjorde. Målet den gang var 30 treff, som ble nådd i mars, med forsterket mål til 50, nådd i april, og til sist 80, nådd i september. Feriemånder er klart dårligere besøkt enn skole- og arbeidsmåneder, fridager jevnt dårligere besøkt enn arbeidsdager. Det er tydelig en del som bruker de faglige postene til lekser, studier og andre faglige aktiviteter, og at disse aktivitetene går klart ned på fritiden. Pussig. Sommermånedene er også dårligere besøkt, det er bra. Folk skal være ute i finværet, og ikke bruke feriene sine til nettsurfing.

Før jeg legger frem statistikken for i år, med alle poster og antall besøk (for å bli besøkt må brukeren aktivt trykke på nettopp denne posten, eller bli henvist direkte til den fra Google eller andre nettsteder, antall visninger gjenspeiler ikke antall lesninger), vil jeg legge frem vinnerne for siste kvartal. Den viser tendensen, og forklarer hvorfor oktober ble så godt besøkt. Fars plutselige og for oss vonde død trakk til seg mange lesere som normalt ikke leser blogg, men som kjente far på forskjellige måter. Hovedposten om dette fikk nesten øyeblikkelig 100 treff, og 8. oktober ble den best besøkte dagen med 224 treff. Det er dagen etter posten ble lagt ut, og to dager etter far døde.

De andre postene blant kvartalsvinnerne, er faglige poster om Russland og Polen, der Polen kom hakket foran etter en vanvittig sluttspurt med 47 treff 30. desember. Henrik Wergeland ble lagt ut på bursdagen hans, 17. juni, rett før skoleferien, hvor den ikke ble besøkt i det hele tatt. Da skolen begynte igjen, har den blitt jevnt og godt besøkt, og er på full fart oppover. Jekaterinburg får treff som følge av historien om tsarfamlien Romanov, som ble henrettet der i 1918. Det er en flott post, som alle de andre postene om de russiske byene jeg besøkte i løpet av min reise med den transsibirske jernbanen i sommer. Konflikten i Kongo får treff siden den er aktuell, bussturen fra Stavanger til Bergen er ikke like kjekk som kjøreturen samme strekning, Babi Jar får help av en nettside som henviser til den, og har tatt seg opp etter dette. Det er en sterk post. Posten om vodka er en personlig favoritt, siden den er det ingen andre enn jeg her i verden som kunne skrevet.

Tittel Visninger
Einar Salen (1948-2008) 219 More stats
Polen 177 More stats
Russland 176 More stats
Tone Sivertsen – 30 år 140 More stats
Henrik Wergeland (1808-1845) 124 More stats
Jekaterinburg 80 More stats
Konflikter i Kongo og andre steder i ver 73 More stats
Buss Bergen – Stavanger 60 More stats
Babi Jar 57 More stats
Vodka – En overlevning fra fortiden (o 52 More stats

Og dette er listen over postene for i år. Her har de naturligvis en fordel de postene som ble postet tidlig på året, siden de har hatt mer tid til å bli truffet på. Til gjengjeld er de senere postene jevnt over bedre, siden jeg da hadde funnet ut hvordan det skulle gjøres. Og husk – det er flere skatter som omtrent ikke er besøkt i det hele tatt. Klikk og se (Noen av postene er forresten ikke poster, men bilder, jeg vet ikke hvorfor de er kommet med på listen).

Polen 531 More stats
Tone Sivertsen – 30 år 355 More stats
Jennys konfirmasjon 262 More stats
Russland 254 More stats
Einar Salen (1948-2008) 219 More stats
Henrik Wergeland (1808-1845) 192 More stats
Buss Bergen – Stavanger 179 More stats
Kjøretur Bergen – Stavanger 178 More stats
Vodka – En overlevning fra fortiden (o 160 More stats
Språkskole i Hviterussland 135 More stats
Babi Jar 118 More stats
Rundtur i Riga 108 More stats
REM – Konsertbilletter 106 More stats
Jekaterinburg 106 More stats
Å reise med den transsibirske jernbanen 102 More stats
Kiev 99 More stats
Visum til Russland (og billetter til Mos 93 More stats
Dreyer på stubben 91 More stats
Marte og Hernans bryllupsfest! 90 More stats
Oppdateringer og bloggstatistikk april08 88 More stats
Manchester United – Chelsea 1 – 1 83 More stats
Skoletur 2008 81 More stats
På toget Oslo Bergen 80 More stats
Mammutsalg 2008 76 More stats
På tur til Brekko 74 More stats
Konflikter i Kongo og andre steder i ver 73 More stats
Fra en leilighet i Kiev 71 More stats
Sibirsk badstue 69 More stats
OL-Boikott 68 More stats
Skitur til Tveitakvitingen 67 More stats
Fra en flyplass i Kiev, en leilighet i B 66 More stats
Bob Dylan på Viking stadion 65 More stats
Enkeltmannsforetaket Eivind Salen 65 More stats
Der har jeg reist Den transsibirske jern 62 More stats
Sandnes – Oslo, Oslo – Moskva, St. Peter 60 More stats
Moskva – Jekaterinburg 60 More stats
Nordmann drept i Astrakhan 59 More stats
Den norske dragen 59 More stats
Bobby Fischer (1943-2008) 56 More stats
Kaffens historie I 53 More stats
Aktivitetsdag i gamle Bergen 53 More stats
REM – Accelerate 53 More stats
Aprilsnarr 48 More stats
Russland vs Nato 47 More stats
Kaffens historie II 46 More stats
Tidlig påske! 46 More stats
Gitar og sjakk 45 More stats
Finanskrise 45 More stats
En uforbeholden støtte til biskop Baasl 45 More stats
Tvers over Russland i fly 45 More stats
Valg i Italia 44 More stats
Storinkvisitoren 44 More stats
REM på Koengen i Bergen 43 More stats
Årets første bad 43 More stats
Russ’93 – 15 år etter 43 More stats
Neil Young – Are you passionate? 42 More stats
En helt grei sommermorgen i Sibir 42 More stats
Rett øst i Estland 41 More stats
I Oslo for å feire bryllup 40 More stats
Trond Nymark 39 More stats
Bob Dylan – En trosbekjennelse 39 More stats
Eivind eller Eivin? 39 More stats
REM – Murmur 39 More stats
Min kjære far 39 More stats
Hjemme igjen i Bergen (og tur med Flaggr 38 More stats
REM – Fables of the reconstruction 38 More stats
Gratulerer med dagen, tapre mor 37 More stats
Dag Solstad og ytringsfriheten 36 More stats
Russisk tekst! 36 More stats
Åpen blogg! 36 More stats
Valg i Zimbabwe 36 More stats
Min test av Hewlett-Packard (HP pavilion 36 More stats
I will survive 36 More stats
I dag ville far vært 60 år 34 More stats
Skjebnens ironi 33 More stats
Fornemmelsen av en sau 33 More stats
Ossetia 32 More stats
Opptredener våren 2008 30 More stats
Stand up Bergen på Sandnes brygge 30 More stats
Mine første dager i Sibir 30 More stats
Storesøster blir 21 år! 30 More stats
Russland, NATO og Ossetia 30 More stats
No more «I’m wonderin'» på youtube 29 More stats
Neil Young til Bergen 28 More stats
5 bøker for skolen 27 More stats
Dette er Asia 27 More stats
I morgen skal min far begraves 27 More stats
Valg i Usa og i Russland 26 More stats
Kaare Skagen 26 More stats
REM – Reckoning 26 More stats
Russiske panoramamuseum 25 More stats
Nominasjonsprosesser i Norge 25 More stats
Dag Solstad – Artikler 1993-2004 25 More stats
Minneord om far i Jærbladet 24 More stats
Dukken 24 More stats
Dr. Faustus 23 More stats
Viktor Kortsjnoj (f. 1931) – Del I 23 More stats
Irkutsk 23 More stats
Okkupasjonsmuseet i Latvia 22 More stats
Barack Obama blir USAs 44 president 22 More stats
Trådløs pakke og nytt visum til Russla 22 More stats
Frokosttur i Bymarka 2008 22 More stats
REM – Lifes rich pageant 22 More stats
Tomsk – Krasnojarsk, og videre til Irkut 22 More stats
Viktor Kortsjnoj (f. 1931) – Del II 22 More stats
Brev til Eivind Salen (fra hele verden) 21 More stats
Hewlett-Packard (HP Pavilion tx2010) 21 More stats
Lille Russland 21 More stats
Arveavgift i Spania 21 More stats
Togtur 21 More stats
Livet går alltid videre 21 More stats
På landsbymuseet Pirohovo 21 More stats
Skitur i regnvær 20 More stats
En virkelig mislykket skitur 20 More stats
Hele veien til Vladivostok 20 More stats
Pølsegrilltur 2008 20 More stats
Champagne til frokost på Don-Plaza 20 More stats
Benjamins dåp 20 More stats
Et helt ugreit skifte av mobiloperatør 20 More stats
Så reiser jeg med den transsibirske jer 19 More stats
Og så var jeg tilbake på Ganddal 19 More stats
Fra Park hotell i Sotsji! 19 More stats
To julebord 19 More stats
Ingen skriver til obersten lenger 19 More stats
REM – Document 18 More stats
Johnny Cash 18 More stats
Bra stand up på ricks 18 More stats
Europa sett gjennom en kopp kaffe 18 More stats
Mye å lære 18 More stats
Russlands angrep på de Georgiske utbryt 18 More stats
Takksigelsesdag i Gaupeveien 5 17 More stats
Min nevø – Benjamin! 17 More stats
Søte drømmer… 17 More stats
Første søndag i advent i Strandgaten 2 17 More stats
Den kronglete veien hjem 17 More stats
Sanger 17 More stats
Mot syd, mot syd i et russisk tog! 16 More stats
Dikson 16 More stats
Skitur 16 More stats
Mine opptredener høsten 2008 16 More stats
Tradisjonsrik tur til Ulriken 16 More stats
Rapport fra Polen 16 More stats
Edderkopp (i Kalahari-ørkenen) 16 More stats
Nye oppdateringer om bloggen 16 More stats
Søsterbesøk med alt det innebærer 15 More stats
Den ideale Neil Young-konsert 15 More stats
Travle dager 15 More stats
Russisk telefon og russisk togbillett 15 More stats
Oppdateringer og bloggstatistikk Nov08 14 More stats
Og stand up Bergen på Cementen 14 More stats
Tobolsk – Tomsk, via Omsk 14 More stats
Måken, av Anton Tsjekhov 14 More stats
100 % meg selv 14 More stats
Kvinnen som ble med meg hjem 14 More stats
5 bøker av ulik type og kvalitet 14 More stats
Det er godt å leve, sier jeg 14 More stats
Dårlig kuling 14 More stats
Tobolsk 13 More stats
Bachs juleoratorium 13 More stats
Her er igjen et vindu… 13 More stats
Han spiste alltid det gode først 13 More stats
Keep on rockin’, Neil! 13 More stats
Stalins Datsja (og utsikt til Abkasia) 13 More stats
Årsmøte i Nordnes sjakklubb 13 More stats
Den tause mann 13 More stats
Tannlegehistorier 12 More stats
Med to danske fyrer på tur 12 More stats
Professor Prudenskjold – Akt IV 12 More stats
REM – Dead letter office 12 More stats
Du og jeg i skuffen 12 More stats
Bilde av henne 12 More stats
Tale for det nye året 12 More stats
Tenk ikke stygt om høstbladene 12 More stats
Prøverommet – 10 år! 12 More stats
Kirkeorgel 12 More stats
Komikere på tur i distriktene 11 More stats
The real thing 11 More stats
Og så var jeg endelig hjemme 11 More stats
Russisk tekst – Пассивные ко 11 More stats
Avslutning på skolen og med stand up 11 More stats
Billetter til Ukraina! 11 More stats
Si det som det er, BT 11 More stats
Dagene, de går… 11 More stats
Endelig i Moskva! 11 More stats
Kurs i Oslo 11 More stats
Brødrene Karamasov, av Fjodor Dostojevs 11 More stats
En ruskeværstur med helt greit vær 11 More stats
Det der var en snål kjole! 11 More stats
Elendig sjakkturnering i Oslo 11 More stats
Den norske medieuken (eller: hvorfor jeg 11 More stats
Viktor Kortsjnoj (f. 1931) – Del III 11 More stats
Kjærlighetssang 10 More stats
Komikere på tur 10 More stats
Lektor Salen 10 More stats
Oppdateringer og bloggstatistikk Juli08 10 More stats
About 10 More stats
Jenny holder tale 10 More stats
Tell tale signs, Rare and unreleased Bob 10 More stats
Brev til meg selv 10 More stats
Et brev fra ikke lenger graven 9 More stats
Datakræsj under virustest 9 More stats
En helt grei lørdag på Ganddal 9 More stats
Dødsdiktene på prøverommet 9 More stats
… og så blir det enda en REM-konsert 9 More stats
Drømmen om Russland 9 More stats
Den lange veien til Russland… 9 More stats
Professor Prudenskjold – Akt I 9 More stats
Morgen i Kiev 9 More stats
Den lille juleavslutningen med gitarer 9 More stats
Spania og slaraffenliv 9 More stats
Jeg vil leve 9 More stats
Stalin i den røde tsarens hoff 9 More stats
Utsolgt hus – Stavangerkveld på Stand u 9 More stats
Marte gifter seg! 9 More stats
Jekaterinburg – Tobolsk 8 More stats
Joda, fra Rostov til Krasnodar 8 More stats
Reiseplaner våren 2008 8 More stats
P2s nyhetsmorgen 8 More stats
Eivind ligger på sofaen 8 More stats
Knipe i Irkutsk 8 More stats
Ja! 8 More stats
Varden, Tveitakvitingen 8 More stats
Sjakk 8 More stats
En opptakt til Brødrene Karamasov, av F 8 More stats
DnB NOR og renten og annet 8 More stats
Hva er det med Island? 8 More stats
Kondisjonalis 8 More stats
Lille julaften i Gaupeveien 5 8 More stats
Vladivostok 8 More stats
Oppover mot Tveitakvitingen 8 More stats
Litt oppdateringer om bloggen 8 More stats
Om bloggen… 7 More stats
Familiedag i Oslo 7 More stats
Mons må gå 7 More stats
Jeg, varden, Tveitakvitingen 7 More stats
Et pip om hjelp 7 More stats
Han talte på nordrussisk vis 7 More stats
Usett & Uhørt på Cementen kl 1900 7 More stats
Trøbbel i Rostov 7 More stats
Øyet 7 More stats
Nettverk for scenekunst 7 More stats
Familien Bjørnsen i konfirmasjon 7 More stats
Ubåten utenfor Fedje og tildekningen av 7 More stats
En ny post om finanskrisen 7 More stats
En ikke ubetydelig glede 7 More stats
Skal, skal ikke 7 More stats
En søndagstur til Milde for å lære ru 7 More stats
Hvor var du 11. September, 2001? 7 More stats
Humorfestivalen i Stavanger 2008 7 More stats
Et postkort fra Spania 7 More stats
Tilbake i Bergen med mye å gjøre – men 7 More stats
Og så var juleferien i gang på Ganddal 7 More stats
En liten rørende historie 7 More stats
Oppdateringer og bloggstatistikk Aug08 7 More stats
Jeg knekker spaden 7 More stats
Den lange veien hjem 7 More stats
Viktig person 7 More stats
Identitet 6 More stats
DNB og Terra-kommunene 6 More stats
Orientering i Moskva 6 More stats
Diego Maradona – trener for Argentinas l 6 More stats
Badeferie i Sotsji 6 More stats
Badetur 6 More stats
Professor Prudenskjold – Akt V 6 More stats
Nøkkelspørsmål 6 More stats
Visum i hende og tilbake på litteraturh 6 More stats
Kvamskogen 6 More stats
Listen må legges høyt 6 More stats
Døden og Pingvinen 6 More stats
Fremme i Stavanger 5 More stats
Mot Tveitakvitingen 5 More stats
Gå på, Eivind (og alle andre) 5 More stats
En Rogalending vender alltid tilbake til 5 More stats
Tale 5 More stats
Det beste av Eivind Salen, 2008 5 More stats
Kom i mine armer 5 More stats
Professor Prudenskjold – Akt III 5 More stats
Stoler 5 More stats
Oppdateringer og bloggstatistikk Mai 200 5 More stats
Pass på denne 5 More stats
Jenny 5 More stats
eivind-avslappet-slips 5 More stats
Julebob med Bergen Dylan society 5 More stats
17. mai i Oslo 4 More stats
Sommerferie… 4 More stats
Nye lenker 4 More stats
Martin går oppover 4 More stats
Det ringer 4 More stats
Film: Brev til Eivind Salen (fra hele ve 4 More stats
Oppdateringer og bloggstatistikk Juni08 4 More stats
Komikere på tur i distriktene – Arna og 4 More stats
Edderkopp 4 More stats
Martin pakker sammen 4 More stats
Professor Prudenskjold – Akt II 4 More stats
Middag ved foten av Tveitakvitingen 4 More stats
En svipptur innom Moskva 4 More stats
Siste feriedag for i år… 4 More stats
Martin smører med klister 4 More stats
Are Kalvø på Rick’s 4 More stats
Vassilij Ivantsjuk (1969- ) 3 More stats
Et postkort 3 More stats
Livet er godt, måtte det vare 3 More stats
Brev til E. (eller en annen) 3 More stats
En hektisk dag 3 More stats
Fektekamp 3 More stats
En helg forbi… 3 More stats
En knyttneve 3 More stats
Hello world! 3 More stats
Et helt uventet problem 3 More stats
Frieles kaffeinformasjon 3 More stats
Film: Identitet 3 More stats
WiFi og øl 3 More stats
Film: Pass på denne 3 More stats
Martin, topp 3 More stats
Tre turer til Ølberg 3 More stats
Synestesi 3 More stats
Presentasjon 3 More stats
Hva a skulle sagt 2 More stats
Nordåsgrenda – Austevoll 10 – 8 2 More stats
Martin på snøvarden 2 More stats
Maurtue 2 More stats
En annerledes jul 2 More stats
Det skal komme bedre dager 2 More stats
Martin i kveldssolen 2 More stats
Tiden går… 2 More stats
Å gå i ring på samme plass 2 More stats
Den syngende oppleser 2 More stats
Teksten og jeg 2 More stats
Jeg ser det for meg 2 More stats
Mørke 2 More stats
Oppdateringer og bloggstatistikk okt08 2 More stats
Novembertur i Bergensfjellene 2 More stats
Tre søstre, av Anton Tsjekhov 2 More stats
En real skitur 2 More stats
Besøk 2 More stats
Samtale? 2 More stats
Du 2 More stats
Lørdag på Ganddal 2 More stats
Tvers over Europa i fly 2 More stats
Onkel Vanja, av Anton Tsjekhov 2 More stats
En høstlig stand up på Ricks 2 More stats
Oppdateringer 1 More stats
Soloppgang 1 More stats
Mannen og sommerfuglen 1 More stats
Tomsk 1 More stats
En helt uvanlig politiaksjon 1 More stats
Skyggen 1 More stats
Nedrennet fra Tveitakvitingen 1 More stats
Juleferie 1 More stats
Oppdateringer og bloggstatistikk sep08 1 More stats
Tro ikke fuglene er borte for alltid 1 More stats
Rasteplass 1 More stats
Siste stand up på Ricks for i år 1 More stats
Oppover bratthenget 1 More stats
Snill versjon av I’m wonderin’ 1 More stats
Mao Zedong i Jung Changs og livlegen Dr. 1 More stats
Film – Jeg leser opp «Hva a skulle sagt. 1 More stats
Første juledag 2008 1 More stats
Lek 1 More stats
Kirsebærhaven, av Anton Tsjekhov 1 More stats
En romjulshelg 1 More stats

Årets beste

Her er mine favoritter

FagligRussland, blant dem som alllerede var skrevet, Babi Jar, blant dem som er skrevet spesielt for bloggen. Dreyer på stubben handler ikke om Russland.

Reise: Mine første dager i Sibir, er best blant mange greie, Med to danske fyrer på tur, er mest undervurdert, og På landsbymuseet Pirohovo er som jeg flere ganger har sagt en personlig favoritt.

Om meg og mitt: Einar Salen (1948-2008) er best og verst, I dag ville far vært 60 år har en flott sang, mens  jeg også vil ha med Frokosttur i Bymarka 2008, fra da far levde.

Tekster: Soloppgang, får kanskje vinne her, av korttekstene, I will survive er den kjekkeste filmen, omdiskutert og fin, mens jeg liker Nøkkelspørsmål best av mange bra dikt.

Nyheter og meninger: Konflikter i Kongo og andre steder i verden, er kanskje best i en kategori som er vanskelig å få bra til,  Den norske dragen er morsom, og kjekt skrevet innen beslutningen ble omgjort, Frieles kaffeinformasjon er underbesøkt, og har en bra mening det ikke blir skrevet så mye om andre steer.

Diverse: Aprilsnarr, er vinneren, den gikk over all forventning, REM – Konsertbilletter er best i underkategorien musikk, og Min test av Hewlett-Packard (HP pavilion) vinner klassen for blogg og data.

Mest underbesøkt av samtlige er Og hva er det med krona?, som måtte bli skrevet ferdig i ettertid, og ikke har treff i det hele tatt. Min favoritt av samtlige er Dikson, om den lille, meningsløse russiske byen, lengst nord av alle, og den aller, aller beste er Å reise med den transsibirske jernbanen. Der står det meste om det som trengs for å reise med denne den mest eventyrlige av alle jernbaner. Helt greit.

Og husk – de fleste av disse vinnerne avhenger nokså godt av dagsformen. Om en uke eller to ville jeg kanskje ha trukket frem andre poster. Helt greit.

Братя Карамазовы, Федора Достоевского

Der er den utlest. Brødrene Karamasov, av Fjodor Dostojevskij, på russisk. Jeg leste den første gang som siste bok av alle jeg leste av Dostojevskij. Etter å ha lest «Forbrytelse og straff», kjøpte jeg de samlede verker, og startet på bind 1 med «Fattige folk», og leste meg fremover. En bok i måneden, 29 måneder. De tre siste var de tre bindene av Brødrene Karamasov.

Så herlig da, at noe så sjelden som å lese Brødrene Karamasov som siste bok av Dostojevskij, selve hovedverket, så var dette den første ordentlige boken jeg leste på russisk. Det er inngangsport.

Det begynte som en innskytelse. Jeg stod ved litteraturhuset i Oslo, skulle i bryllup til Marte og Hernan, og tenkte jeg måtte kjøpe meg en bok å lese over den transsibirske jernbanen. Så tenkte jeg at jeg måtte gjøre det skikkelig, gå rett til toppen. Jeg kjøpte Karamasov-brødrene i Pocket-utgave, på norsk, og kjøpte den russiske utgaven da jeg kom til Moskva. Så begynte jeg. I dag sluttet jeg.

Det er vidunderlig.

En romjulshelg

 
Daniel, Tonje, Whinney og jeg

Daniel, Tonje, Whinney og jeg

 Jeg har ikke helt tid til å skrive ferdig postene om dagen. De vil bli fullført. Lørdag var det ny tur til Ølberg, denne gangen med forsterkninger fra familien Sivertsen og fra Trude og Daniel fra Nygårds, på kvelden var det pinnekjøtt i anledning Trude hadde funnet frem til en ukrainer for meg. Dermed ble det anledning til å snakke russisk (for hans del, hva jeg snakker er fortsatt et stykke unna russisk). I går gikk mor og jeg til påskeplassen ved Figgjoelven, for å møte familien Sivertsen. Som sagt – om alt skal jeg skrive mer.

Hovedmålet mitt for slutten av året var å få lest ut mine russiske bøker, og hele helgen hadde jeg egentlig satt av tid til det. Og ingenting annet. Men Tone ringte og ville ut på stranden, og fint vær begynner man ikke å diskutere med. Det ble Ølberg enda en gang, Trude og Daniel slengte seg på, og så ble det full familietur. Vi skulle bare være der en liten stund, men vi ble til det mørknet, det var ikke verre enn som så.

Familien Sivertsen på Ølberg

Familien Sivertsen på Ølberg

På forhånd lurte mor litt på om det ville være kjekt på Ølberg for ungene, det er jo så liten strand, og så vanskelig fjell og knauser å gå i. Men det ble heller tvert i mot, Ølberg er ekstra kjekt, for der er det så mange ting, blant annet bunkersere med hemmelige ganger, og få ting er så kjekt som å klatre rundt omkring, og finne vann med litt is på. Særlig Daniel og Andreas imponerte ved å ta seg frem over de sleipe steinene som var det flatmark, det er godt med tidlig trening i slike ting, en nordmann skal ikke ha problem med å ta seg frem i vårt eget terreng. Det har ikke Andreas og Daniel. Og Sara krøkes tidlig, hun er bare 3 år, men insisterer plent på å ta seg frem overalt hvor hennes eldre bror tar seg frem. Den ene gangen skulle imidlertid hennes mor, Tone, hjelpe henne, og da gikk de seg fast.

Da det mørknet og ble kaldt var det på tide å gå hjem

Da det mørknet og ble kaldt var det på tide å gå hjem

På kvelden var det altså besøk hos Trude og familien Nygård. Daniel var blitt satt igjen hos oss, siden Trude skulle reise tidligere enn han hadde lyst til. Men at Daniel skulle på besøk til sin egen familie ville han ikke gå med på, for det er jo der han hørte til. Trude hadde disket flott opp med pinnekjøtt, Magne (bror til Lars) var også der, og han hadde altså tatt med denne ukraineren jeg skulle snakke med. Aleksander, het han. Nå er det jo ikke bare bare å gå rett bort til en fyr og snakke med ham på noe språk her i verden, og russisk gjør ingenting lettere, jeg liker jo at det faller seg litt naturlig og ikke blir så kunstig.

Men da middagen var spist, og desserten i gang, ba Magne meg spørre ham om han egentlig ønsket å lære seg norsk? Han har jo litt problemer med engelsken også, så det skulle også ha sin nytterverdi at jeg skulle snakke med ham. De hadde hatt en russisk tolk de første dagene, men det var det nå slutt på, og deg gikk nå bare i haltende engelsk. Så jeg spurte om han var interessert i å lære norsk, han spurte om jeg snakket ukrainsk, jeg misoppfattet, og svarte «ja» på et spørsmål om jeg forstod russisk, og han satte i vei på ukrainsk. Det tok litt tid før jeg skjønte at han ikke snakket russisk, russisk og ukrainsk er ganske like språk, så for en utrenet som meg, er det ikke alltid så lett å høre forskjell med en gang. Generelt er det slik at hvis jeg ikke forstår noen ting, så er det ukrainsk, hvis jeg forstår noe, er det russisk. Jeg ba ham snakke russisk.

Dette var ikke morsmålet hans, men han hadde lært det på skolen og både forstod og snakket det godt. Jeg mistenker ham for å blande inn en del ukrainske ord og uttrykk, og han snakket litt fort og utydelig, men det er ingenting i mot hvor dårlig jeg forstår språket, så kommunikasjonsproblemene skyldes ene og alene meg. Men de var ikke større enn at vi snakket jamnt i to timer, om livet på gården i Ukraina og i Norge, og hvordan det var å være au pair som avløyser på Sviland. Også på norsk ville jeg vært imponert av meg selv over å greie det.

Vinter i Stokkalandsskogen

Vinter i Stokkalandsskogen

Søndag skulle jeg i alle fall bruke dagen til å lese mine russiske bøker, hele lørdagen hadde jo gått med til andre ting (Da vi kom hjem fra Trude skulle vi spille Scrabble, det tok hele kvelden, og på toppen av det hele og helt uforklarlig – tapte jeg). Men så var det akkurat denne dagen den fineste av alle, med sol og klarhimmel, og med rimfrost på bakken. Og jeg som på vei hjem i går hadde sagt frem mitt motto om at hvis man er i tvil om noe, så skal man alltid gjøre det valget som medfører aktivitet. Og her i denne posten har jeg skrevet at man arumenterer ikke med fint vær. Og mor hadde veldig, veldig lyst å gå. Og Tone og Torben var ute med barna, og ville gjerne ha oss med. Til slutt gikk det ikke an å stå i mot. Vi tok ut vi også, mor og jeg, og skulle gå til det stedet der vi pleier å ha påskegrillturene våre. Mens mor stelte i stand litt varm drikke og sjokolade til niste, undersøkte jeg på GoogleEarth med sikkerhet hvor det var. Det var 5 kilometer fra der vi bor.

Og cirka sånn som dette skulle vi gått. En løype på 5 km.

Løypen vi skulle vi gått. Cirka 5 km til sammen.

 Disse fem kilometerene ble snart til det dobbelte, da vi over fjellet kom sterkt i tvil om veien. Det skulle jo være lett å finne. Bak Stokkalandsfjellet ligger Figgjoelven, og ved Figgjoelven er det. Og så er Bråsteinsskogen på den ene siden, skogen ved Foss Eiekland på den andre, og vi skal til den første. I hele dette området er vi godt kjent, nei, dette skulle ikke bli noe problem. Nei, det skulle det ikke, men det ble det. Vi gikk over Stokkalandsfjellet på venstre side, der oppe ved Håbet, så gikk vi helt over til Foss Eikeland, før vi gikk tilbake til stedet vi skulle være, og dit kom vi fra den andre siden av Figgjoelven. Det er ikke alltid det er så lett i virkeligheten, som det ser ut på kartet, det er sjelden det er slik. Og jeg er alltid så plaget av å være så ubekymret. Stedet ligger ved Figgjoelven, Figgjoelven ligger bak fjellet, det er lett å finne. Men da vi endelig fant Figgjoelven, visste vi ikke om vi skulle gå oppover eller nedover. Vi tok en telefon, gikk nedover, og det var feil. Så traff vi noen lokalkjente, som kunne fortelle at den enkleste og sikreste veien, var å gå helt tilbake til støyperiet på Foss Eikeland, og så hele veien tilbake. Bare det var noen kilometer. Og de gikk vi.

Sånn cirka sånn som dette gikk mor og meg på turen vår. Som man ser er det gode omveier.
Og cirka sånn som dette gikk vi. Som man ser er det gode omveier.
Da vi kom frem, var vi mye sultnere enn vi hadde forestilt oss, så vi tok glade i mot familien Sivetsens pølser. Pølser pleier jo være forbeholdt påsken. Men stedet var kjekt som vanlig, nå med frost på vannene, og mye å finne på for meg og barna. Det var riktignok blitt litt kaldt, solen var for lengst gått ned på dette stedet, og mor og jeg var ikke lenger så motiverte på å gå hjem igjen også, vi hadde jo allerede gått dobbelt opp. Så da ble løsningen at Tone og Torben kjørte dobbelt opp, først med Torben og hunden, så med mor og jeg og barna.

Dermed kunne vi slitne og kalde og trette komme hjem etter enda en turdag, med enda flere minner. Det er nå en gang bedre enn enda en dag med russisk litteratur, det er dette som er ideen bak mottoet, velg alltid det som medfører aktivitet. For da har man noe å tenke på og å huske og å snakke om etterpå også. Jeg fyrte opp i peisen, og vi fikk snart varmen i oss. Og å være sliten og trett etter en tur, er den deiligste måten å være trett på. Og når kvelden kommer er det akkurat slik trett man skal være for å sove riktig godt.

Ingen tekster å skrive

Det var knyttet stor spenning til den neste teksten Eivind Salen skulle lese i den lille forsamlingen, han har jo skrevet så mange morsomme tekster før, og fantasien hans har jo tilsynelatende passert grensen for det uendelige, det er helt umulig å vite på forhånd hva han vil finne på. Og denne starten, som jo sammenfaller med den teksten han leser, utløser på ingen måte spenningen. Det er jo ingen egentlig start, tenker mange, men flere tenker ingenting, og enda flere har egentlig ikke fulgt med på starten. Noen ganske få tenker, at det var da en uvanlig start, er det mulig å starte på den måten? Og hva med fortsettelsen? Oppleseren Eivind Salen besvarer spørsmålet ved å se opp, og ta en pause. Han tar en lang pause. Det ser ikke ut til å være noen grenser for pausen. De få som virkelig følger med, de som virkelig forsøker å få tak i hva han prøver å si, tenker hva er det han driver med, og det samme tenker mange av dem som ikke har fulgt med noe særlig, men nå som nå er blitt oppmerksomme på grunn av den lange pausen som ikke ser ut til å holde opp.

ES2007

Kirsebærhaven, av Anton Tsjekhov

Det siste skuespillet jeg leser av Anton Tsjekhov på russisk er også det jeg har sett flest oppsetninger av. Jeg har sett «Kirsebærhagen» på Teatergarasjen (det det het «Haven var helt hvit», og var så dårlig at jeg vil ikke skrive mer om det), på DNS og to ganger på Teaterhøyskolen. Den ene gangen der, så var det en produksjon der to stykker av Tsjekhov var satt sammen. Det er et stykke som passer godt i norske forhold. Det er enkle karaktere å følge med i, og en enkel konflikt å forstå. Det er den nye tid mot den gamle. Kapitalisten – eller kjøpmannen, som rollelisten sier – Lopakhin vil kjøpe den gamle, ærverdige, men forgjeldede, Kirsebærhaven, familiegodset, og stykke den opp i små enheter, og selge dem som sommerhus. Eller datsjaer, som er det russiske ordet, og som man godt kan bruke på norsk også. Familien er glad i godset sitt, som også er barndomshjemmet deres, men de er ute av stand til å tjene penger på det, og da kan de heller ikke holde det. Om godset blir solgt – som det jo blir – så forandres livene til alle som på forskjellige måter er tilknyttet til det. Og hele stykket handler egentlig hvordan de manøvrerer rundt, og venter på det unngåelige.

Som med Tre søstre insisterer Tsjekhov på at han med Kirsebærhagen har skrevet en komedie. Og som med Tre søstre, er teaterfolk, publikum og lesere uenige med ham. Stykket har riktignok komiske opptrinn, men grunntonen er sørgelig og utfallet er tragisk. Her er ingen lykkelig slutt for noen av karakterene, utenom for dem som i løpet av stykket ikke har publikums sympati, slik som nevnte Lopakhin og snylteren Jasja.

Gangen i stykket

Tsjekhovs stykker er gjerne skrevet etter malen: «Familie kommer på besøk på godset – Familien blir der en stund – Familien reiser». Hvis man skifter ut «Familie» med «tilreisende», og «godset» med «leilighet», så skulle det stemme med alle de fire store stykkene hans. Og det stemmer aller best med Kirsebærhaven, det siste han skrev.

Stykket begynner med at familien til godseierske Ranevskaja kommer tilbake til familiegodset etter et langt opphold i Paris. Godset er imidlertid ikke hva det var, og selv om det gamle barndomshjemmet vekker varme minner, er det forfallent og uten inntekter.  I siste akt er oppbruddet, når familien reiser etter at godset er solgt.

 

Karakterene

Tsjekhov gjør det så enkelt at det ser ut som han bare kan samle en gjeng karakterer, og sende dem inn i et gods, og så blir det et teaterstykke av det. Han skrev stykkene sine over kort tid, og bare fire av dem, men det ser ut som han kunne skrevet langt flere, om han bare hadde villet. Slik har verden gått glipp av noe, jeg kjenner ingen som har forsøkt og lyktes i å kopiere Tsjekhovs stil. Han er alene om å klare det, og han gjorde det med tilsynelatende enkelthet fire ganger. Jeg skulle like å vite hvordan det forgikk i hodet på Tsjekhov, når han tenkte på hvilke karakterer han skulle ha med i et stykke, og hva slags som ikke ville passe inn.

I Kirsebærhaven er det som i de øvrige stykkene til Tsjekhov ingen tydelig hovedrolle (knapt Onkel Vanja kan kalles en hovedrolle). Godseieren er Ljubov Andrejevna Ranevskaja, som er lettsindig og ødsel, og skjønner til siste stund ikke alvoret i situasjonen, at hun kommer til å miste godset sitt.

Oversettelsen til Kjell Helgheim

Som jeg også skriver i de andre omtalene mine av Tsjekhovs stykker og Helgheims oversettelser, så er Kjell Helgheim en større kapasitet enn jeg, både når det kommer til russisk og når det kommer til teater. Han er professor i Teatervitenskap, har oversettelser innen sitt fagfelt, og han har gjennomført deler av utdannelsen i byen som den gang het Leningrad på 1970-tallet.

Dette er nok en oversettelse Kjell Helgheim har reist en del rundt og diskutert med teaterensemblene som har satt opp stykket. Det er i alle fall gjort en del kompromiss på originalteksten, og ved flere tilfeller har det vært viktigere å la teksten flytte lett og greit for et norsk teaterpublikum, enn å oversette det Tsjekhov egentlig lar karakterene sine si. Teaterfolk vil kanskje mene at dette er en selvfølge, men jeg mener at man kanskje ikke skal undervurdere publikum for mye, og at det ikke trenger være problematisk om en replikk får dem til å stusse litt.

Andre skuespill kan dere lese om her:

Måken, av Anton Tsjekhov

Onkel Vanja, av Anton Tsjekhov

Tre søstre, av Anton Tsjekhov

Tre turer til Ølberg

I dag reiste vi ut til Ølberg. Det er en strand som skiller seg litt ut fra de andre jærstrendene. Selve stranden er liten, og det er mye tare der og graps der, så det er ikke sandstranden vi reiser for. Men Ølberg har en liten campingplass, en liten butikk, en liten kai med noen båter i en liten bukt, og den har knauser og holmer og skjær og små øyer, og til og med noen bunkerser å leke seg i, og det er fullt av skjell og kreps og sjøplanter, fugler og til og med dyr, om man er heldig. Vi reiser dit ofte, og har mange minner derfra.

Det var her far ødela foten sin en gang. Han skulle hoppe fra et svaberg over til en stein, eller noe, det var glatt og nede ved sjøen, han greide det ikke, og ramlet ned og ødela foten for årevis. Han var til og med sikker på at den aldri ville bli bra igjen, men der tok legen feil, for bra ble den (omtrent). Det var her jeg spilte inn film, Johnny Thunder, Warrior, særemne i norsken på Sandnes videregående skole. Her gikk jeg over ville fjell for å treffe kineseren Chang Li Mana, og trene meg opp til å bli Warrior. Her gikk mor, far, Tonje og jeg en gang på 1990-tallet, da vi alle var små og unge, og kavet oss over til den store øya, drakk brus og drev med småfiske og koste oss og tok film. Her var mor og far og jeg på juletur i nydelig sollys julen 2005. Og her reiste Tonje, mor og jeg i dag, andre juledag, julen 2008.

Tonje hopper

Hoppet Tonje gjør over tilsvarer noenlunde det Johnny Thunder gjør i filmen, i presentasjonen av rollene, det er samme sted. Så gikk vi ned til sjøkanten, og det gjaldt som vanlig å komme seg ut på en holme.

Jeg på stein, Ølberg

Til slutt måtte mor gi tapt, og gå på den siviliserte siden av moloen, mens Tonje og jeg gikk på utsiden. Det var glatte og sleipe steiner, men ingen kunst å gå på dem. Og som alltid friskt og vakkert.

Tonje, Ølberg

Til slutt vanket litt kaffe og sjokolade.
 
På turen i 2005 hadde far jakken og luen som jeg har nå. Det er blitt en klassisk tur, siden lyset var så fint, at bildene vi tok er skrevet ut og hengt opp rundt omkring i Norge og i leiligheten i Spania. På selve turen skjedde ikke så mye. Det var bare å gå, samme korte løypen som alltid. Den går opp til bunkersen, ned til sjøen, og rundt moloen på innsiden eller utsiden, og tilbake. Man må gå sakte og se seg om for å gjøre turen lang.

Mor og far på Ølberg

 

Far sier et eller annet, rett etter at jeg har tatt bilde av ham og mor. Det er på Ølberg i 2005.

Far sier et eller annet, rett etter at jeg har tatt bilde av ham og mor. Det er på Ølberg i 2005.

 

Far, Ølberg

Turen vi gikk på 1990-tallet er av en annen type. På bildene står det at de er fra 1998, men det kan godt være tidligere, bare at de er redigert det året. Det var i hvert fall ikke om julen, det var omtrent badetemperatur, men ikke så varmt at vi kunne bade, da hadde vi utvilsomt gjort det. Tonje og jeg var med, og vi var alle i usedvanlig godt humør, som vanlig. Vi hadde med oss filmkamera, og jeg tror vi her hadde fått oss nytt, og med det kunne vi for første gang trykke på pause, og overføre til datamaskinen på en eller annen måte. Disse stillbildene er de eneste som har verdi for oss, de andre ser vi ikke på. Og vi ser heller ikke på selve filmen, det er disse bildene som er minnene fra turen. 

 
Her har jeg plassert en levende sjøstjerne på foten min

Her har jeg plassert en levende sjøstjerne på foten min

Far og Tonje skal fiske

Far og Tonje skal fiske

Tonje går på livets vei...

Tonje går på livets vei...

Det var tre turer til Ølberg med omtrent ti års forskjell. Du verden så forskjellig stemningen også var mellom dem.

Første juledag 2008

Første juledag er tradisjonen at vi skal ha en ordentlig stor frokost med all julematen tilgjengelig. Mor stod opp og bakte fersk loff, og da er det ikke mye å diskutere, da blir det godt med det meste av pålegg, og her hadde vi både fenalår og spekeskinke. Det gikk med en del skiver, og jeg gjorde mitt for at det skulle monne.

Etterpå hadde vi en hakkespett på fuglebrettet. Det var en flaggspett, kraftig svart og hvit, og alltid så overraskende stor. Det er en flott fugl, og det er første gang jeg ser den her på terrassen vår. Lenge og vel stod den der og forsynte seg, og hoppet rundt i treet maten er festet i, vi har både brett og nek og enda noen ting til å gi dem. Vi er rause med maten. Alt dette kommer fra far. Han var glad i fugler, og det å se en hakkespett, kunne bli dagens høydepunkt å snakke om. «I dag hadde vi en hakkespett på fuglebrettet,» var det bare å si.

Fuglebrett

Siden kom det familiebesøk, Tone og Torben, Trude og Lars, hadde med barna for tradisjonell julemiddag hos oss i Gaupeveien 5. Mor hadde som vanlig laget i stand, ribbe i stedet for svinestek denne gang, eller «Svinasteik», som det på jærsk skal sies, og med det ble den en jul uten svinesteik for første gang i mitt liv. Men det er jo ikke akkurat steiken jeg savner mest, som dere ser av bildene er det fint dekket til og en fin gjeng, og god mat, men det er så aldeles for galt at ikke far skal være med. Det er så aldeles for galt.

Sofie, Lars, Daniel, Tone, Sara, Andreas, Torben, Tonje og Trude er på bildet.

Sofie, Lars, Daniel, Tone, Sara, Andreas, Torben, Tonje og Trude er på bildet.

 Til desserten er tradisjonen den at vi skal ha en type dessert for hver person. Slik ser det i alle fall ut. Jeg mener denne tradisjonen kanskje har oppstått delvis av det at jeg er kresen på dessert, og aldri har likt noen ting, egentlig, det er middag som er min styrke, så trusselen om å måtte spise middagen for å få desserten, har aldri vært noen trussel for meg. Middagen har jeg uansett spist opp, rubb og rake, og desserten har jeg ikke hatt lyst på. Utenom sjokoladepudding. Så da har det vært sjokoladepudding til meg, og så har far alltid vært så glad i hjemmelaget is, det til ham, søstrene mine liker gele, det har de fått, og avdøde bestefar likte moltekrem over alt på jorden – og fikk det.

Og her er desserten. Trude føler hun serverer.
Og her er desserten. Trude føler hun serverer. Legg merke til hvor mye det er å velge mellom.

Det var mye lyd og mye støy, unger er nå en gang unger, spesielt første juledag, kanskje, og jeg hadde her min hittil tristeste dag i julen.   De andre har jo levd tettere på det at far er død, med bildene i huset, og alt som er, mens jeg har vært litt forskånet fra disse direkte inntrykkene i mitt eksil i Bergen. Det er så tydelig at han hører til blant oss, og ikke bare skal være et minne på et bilde. Så jeg oppførte meg som min fars sønn, som han uttallige ganger har gjort, og hadde meg en pause nede i kjelleren. Direkte talt, jeg gikk ned i kjellerstuen og skrudde på TV, og så litt på ET. Andreas kom etter en stund ned, og vi kunne snakke litt generelt om romvesen, Sara kom også, men hun var ikke så mottagelig for denne filmen som Andreas var, og brukte i stedet tiden på å klatre rundt i sofaen og andre møbler.

Trude, Tone og Sara spiser dessert.

Trude, Tone og Sara spiser dessert.

 I mens spilte de andre UNO, oppe, og vi som var nede kom også snart opp igjen.

Her har så godt som hele selskapet satt seg ned for å spille UNO.

Her har så godt som hele selskapet satt seg ned for å spille UNO.

 Da gjestene var gått, foreslo mor og Tonje å spille Scrabble. Det er også en jul- og påsketradisjon, kortspill og brettspill, men siden far og jeg er de ivrigste, kan det bli dårlig med det fremover. Jeg vant med en poengsum på 262, der vi bare la ut 10 ganger. Både Tonje og jeg fikk bonuspoeng for å få ut alle brikkene, jeg med ordet «Skårere», et ord jeg aldri ville skrevet om jeg ikke fikk så mange poeng for det. Alle tre holdt over 20 poeng i snitt for hver gang vi la ut, så det var høyt nivå.

 Og kvelden ble avsluttet med Scrabble.

Det var en nydelig første juledag med en nydelig hakkespett på fuglebrettet. Enn at far aldri skulle oppleve den.

En annerledes jul

Sterkest inntrykk i dag gjorde det å reise opp og besøke fars grav ved Soma kapell. Det var begynt å mørkne, og ved omtrent alle gravene var det tent stearinlys og fakler, og det var mange som var kommet for å besøke dem som ikke lenger kan være med å feire jul. Det var sterkt. På fars grav står bare et enkelt trekors med hans navn, det er så kort tid siden han døde, at gravsteinen ennå ikke er på plass. Det enkle korset med det enkle navnet, og så ut over alle grenser hvor mye det betyr.

Dagen begynte med en enkel julefrokost. Tonje og jeg har jo hatt julestrømpe og julekalender langt lenger enn alderen sømmer seg, og det har vært veldig koselig, men nå er det nok slutt med dette. Vi våknet, ønsket hverandre god og gledelig jul, og spiste en liten frokost med rester fra lille julaftens måltid og brødet som var igjen. Vi måtte ikke være for sultne til julegrøten.

Og julegrøten var et høydepunkt i ukoselighet. På selveste julaften det året hennes mann døde, fikk mor brev fra kommunen om at en betydelig etterlønn var utbetalt feil, og at hun må betale beløpet videre til den som skal ha det. Det er ikke dette vi skal bruke julehøytiden til å snakke om. Det er utidig av kommunen å la dette være med på å ødelegge julen vår, en jul som er ødelagt nok på forhånd.

Mor og Tonje gikk etterpå i kirken, hver sin kirke, mor til Ganddalen menighet, Lundehaugen videregående skole, Tonje til Gand menighet, Gand kirke. Tonje gikk sammen med noen venninner, mor ville gå i den menigheten hun hører til. Jeg var ikke med dette året, jeg hadde glemt dresskoene i Bergen, og fritidsskoene jeg kom i, de går man ikke i dress i. Dessuten er ikke kirkebesøket så viktig for meg.

Da mor og Tonje kom tilbake, reiste vi raskt opp til Soma kapell for å besøke graven. Vi ville gjerne være der lenge, i alle fall jeg, og jeg vurderte til og med å bare være ved graven, mens mor og Tonje var i kirken. Det var praktiske vanskeligheter med bil og slikt som hindret meg. På vei opp til kapellet diskuterte vi det forbaskede brevet igjen, den saken er virkelig en plage.

Men på kirkegården ble alt på nytt uviktig. Tonje parkerte bilen, vi gikk ut, og sluttet egentlig å snakke. Vi gikk mellom gravene, samme vei som vi gikk da vi bar kista, og som jeg ikke hadde gått siden den gang. Over hele kirkegården var graver med friske blomster og tente lys. For å komme helt bort til selve graven, måtte vi forlate den brolagte veien, og gå på det kalde, våte gresset. Fars grav, Einar Salen. Et lite trekors, noen granbusker, to dompaper. Tre tente lys, ett fra hvert av oss. Tonje snakket om forrige gang hun hadde vært her, hun og Trude, på bursdagen hans. Langsomt, langsomt gikk vi tilbake til bilen.

Dette er julens sterkeste inntrykk. Å gå der mellom gravsteinene med tente lys i mørket. En sykebil kjørte forbi, og jeg tenkte på den gangen far under konfirmasjonen til Tonje hadde sagt at han på veien opp til Salem, hvor konfirmasjonsselskapet fant sted, hadde sett en sykebil kjøre innover i motsatt retning mot Stavanger sykehus. Han visste at hans far, min bestefar, lå oppi, og at livet ikke stod til å redde. Da var far sterkt grepet. Og nå var det min tur å bli grepet over alle disse minnene, som fortsatt er så levende, men far som er så død.

Vi reiste derfra direkte til julemiddagen og julefeiringen hos Tone. Vi sa ikke et ord på den turen.

Hos Tone og Torben var det imidlertid en helt annen stemning, og det skulle da også bare mangle, julaften som det var. Sara og Andreas, som ellers kan være litt sjenerte, var i farten fra første til siste stund. og Tone og Torben hadde ikke spart på noen ting for å lage en ordentlig julefeiring for oss. Her var juletre pyntet endatil med bananer, her var ordentlig pyntet, noe Tone var mest fornøyd med av alle, og her var pinnekjøtt og kålrabbistappe, alt å drikke, flere sorter desserter for ethvert smak og behag, og etterpå sjokolade servert i fat, i stedet for skåler.

Barna var sånn i hundre at de stadig vekk glemte at de skulle pakke opp gaver, og var travelt opptatt av å leke med gamle leker og julekalenderleker, inntil de voksne plutselig sa at nå skal gavene pakkes opp. Og Sara og Andreas fikk en milliard pakker hver, og var like jublende glad for hver og én, og løp omkring og pakket opp, først gavepapirer, så esken lekene lå inni, og så var det til å leke med noen av dem, og så pakke opp flere. Særlig Sara hadde en oppvisning her, og pakket ikke opp siste gave før halv elleve, hun ville leke med de andre først.

Julefeiring på Lundegeilen

Og så var det leggetid, og vi voksne kunne gå i gang med årets julespill. Nå for tiden foregår det på skjerm, og til og med jeg er hektet av. Wii, heter det, jeg så det første gang forrige lørdag, på julebordet til enkeltmannsforetaket mitt. Nå fikk begge mine søstre det, både familien Sivertsen, og familien Nygård.

Klokken litt før tolv gikk mor, Tonje og jeg hjem til Gaupeveien 5. Tone fulgte med sammen med hunden, Whinney, et stykke. Hjemme satt vi en stund og roet oss, som vi pleier. Vi var ikke i seng før klokken ett.

Det var en jul med mange inntrykk. Men enda så kjekt det var hos Tone, var det sterkest å stå blant de tente lysene på kirkegården ved Soma kapell. Der var en helt ny grav, med et enkelt, lite trekors, og navnet «Einar Salen», som var min far. Det ble en annerledes jul.

Lille julaften i Gaupeveien 5

Så kom vi til lille julaften som vi hvert år har gledet oss til, men denne gangen fryktet litt. Det er første lille julaften uten far, og vi visste alle at vi kom til å savne ham forferdelig. Men når tiden kom, så hentet vi opp treet, Tonje, mor og jeg, og satte det opp i juletrefoten, Tonje, mor og jeg, og pyntet det, Tonje, mor og jeg. Det er så klart noe som mangler der. Men treet ble fint, vi gjorde jobben, mor hadde kjøpt det, og siden det var litt bånntungt, så klippet hun av de nederste greinene, og juletrefoten var det Tonje som kunne med. All pynten ble hengt opp som vanlig. På platespilleren var julemusikk.

Og etterpå var det tradisjonelt julemåltid, spekemat, fløtegratinerte poteter og rømmegrøt. Ingenting manglet. Og mor hadde som vanlig fått rømmegrøten usedvanlig god. Hun serverte også øl og akevitt, og vi merket at det gikk an. Det var et skikkelig godt måltid, og skikkelig god stemning, latter og løye. Den store praten ble innledet av Tonje, som hadde lært å drikke akevitt på russisk vis, og nå  lurte på hva verdens mest utbredte tresort med nåler var. Og da svaret var faktisk Einer, kom diskusjonen om hva som egentlig er forskjellen mellom tre og busk opp. Og derigjennom frukt, bær og grønnsaker, lyng og blomster, edderkopper og insekt, kattedyr og hunder, og forskjellen mellom kattedyrene. Gepard, løve og tiger skulle alle vite, leopard også, men hva er egentlig en panter, en puma, en jaguar? Og hvorfor er det bare løvinnen som jakter? Og finnes det pantere som ikke er sorte?

Det ble med andre ord et godt og tradisjonelt julemåltid. Det ble en viktig seier til gleden. Som før vil det aldri mer bli, men det betyr ikke at det ikke fortsatt kan bli godt. Det beviste vi her i kveld, og det var veldig godt å kjenne.

Mor og Tonje, Lille julaften 2008

Og julen går sin gang…

Det blir en annerledes jul i år. Vi merker det veldig godt. Alt er pyntet, alt er som det skal være. Nissene er hentet frem, og satt ut. I nissehuset er lyset tent, og på taket er det hvit og varm bomullssnø. Det henger julekrans på døren. På spisebordet står en julestjerne. Alt er det samme som før, i dag kjøpte mor inn maten og hentet juletreet, alt er som det alltid har vært. Men uten far er det helt annerledes.

I morgen er dagen da vi skal pynte treet, og det blir en tøff dag for oss. Det var en dag som hørte til familien, og det var da far som han var mest av alt kom til sin rett. Da satte han på julemusikken han hadde rasket sammen på en CD, og spilte den av litt for høyt, mens han styrte og ropte og ville ha alle til å være med på å pynte treet. Og mor hadde mat på gang fra kjøkkenet, fenalår og fløtegratinerte poteter, rømmegrøt, kanskje, spekemat, julemat og mye godt. Etter at treet var tent, maten servert og julesang sunget, var julen begynt for alvor og far kunne si «at nå har freden senket seg». I morgen vil det ikke bli slik.

I dag kjøpte jeg inn alle julegavene. Det gikk unna på en time, det var bare å få dem kjøpt, få dem inn i hus. Det pleier å være stress og fornøyelse, jeg kjøper dem alltid mellom jeg reiser fra Bergen og julaften, i år var det kommet inn et snev av at dette er noe vi bare må gjøre. Julen er noe vi bare må gjennom.

Og akkurat det der skal vi greie. Jeg har jo bøkene å flykte inn i, og kan bruke time på time med å fortape meg i Brødrene Karamasov, jeg har den fikse ideen at den skal være utlest før nyttår. Og det er fortsatt flere hundre sider igjen, på russisk. Sånt kan holde meg opptatt. Tonje er nå ferdig med eksamen, og skal vel heller ikke jobbe mer nå på en stund, så hun kan feire at hun har fri og har ferie, og kan slappe av. Trude og Tone har familie med barn å tenke på og være med, og barn er jo forbilledlige i å la hver dag og hver stund ha nok med sin egen sorg og glede. Så da er det mor igjen, som alltid har likt så godt å ordne og pynte til jul, men nå har mistet litt av poenget med å gjøre det.

Det der skal vi også greie. Alt dette her hører med. Det hadde ikke tatt seg ut å feire jul som om ingenting var skjedd, når vi har mistet en så kjær far og mann som vi nå har gjort, og vi er ikke i nærheten av å gjøre det. Men det hadde tatt seg enda mindre ut å la sorgen ta overhånd, og la den styre livene våre. Derfor skal det være jul i Gaupeveien 5 i år også.

Symbolsk nok kjøpte mor en dyr julekrybbe i fjor, eller om det var i forfjor. Jeg knuste den i går, eller knuste den lite grann. Den stod på en slags skammel like foran en lysbryter, så når jeg skrudde av lyset, så slo jeg den ned. Den var glass, så den knuste eller sprakk litt, og en bit falt ut. Sånn er hele julen for oss i år. Det er en bit som har falt ut. Det går ikke an å si den er som før, når denne mangler. Og i våre liv har nå en særdeles viktig bit falt ut, og blitt borte.

Jul vil det bli allikevel. I fars gode og glade ånd.

Far, Settlers