Jeg lærte meg å spille gitar i 1993, ganske uventet, egentlig, da jeg aldri har vært særlig musikalsk, og aldri hadde interessert meg noe særlig for musikk. Jeg var 19 år, og vi hadde nettopp laget film i særemnet på skolen, og jeg hadde en kreativ selvtillit som var helt ubegrenset. Jeg lærte tre grep, og laget straks en sang, og når jeg lærte flere grep, laget jeg flere sanger. Av vi fire som laget denne filmen, var det allerede én som til og med hadde gått litt på gitarkurs, og en tredje lærte seg også å spille litt ut over sommeren.
Slik begynte det. Og stort lenger har det egentlig ikke kommet. Kvaliteten på spillingen har gått litt opp, mens den kreative selvtillitten har gått massivt ned. Vi kan spille alle sanger vi får grepene til, og klarer til og med noen riff og triks, men vi har store problemer med å lytte oss til hva grep det skal være, og soloene våre er begredelige. Det spiller dog ingen rolle, riktig så gøy er det å spille.
Hver jul siden den gang, omtrent, kanskje med et og annet opphold, kanskje helt uten opphold, har vi møttes for å snakke litt, og spille litt, og drikke litt. Da vi studerte og bodde noen i Bergen, noen i Trondheim, samlet vi oss i Gaupeveien 5, og kjøpte inn en kasse juleøl vi satte på terassen og forsynte oss fra.
De siste årene har det vært naturlig å ha samlingen i Bergen, siden det nå en gang er her vi bor, vi to av oss som opprettholder tradisjonen. Det har de siste årene foregått i Strandgaten 204, der jeg bor, og har vært nokså som en vanlig gitarkveld, bare bedre. Vi pleier å øve inn noen nye sanger, vi pleier å kjøpe inn noe ekstra godt, og vi pleier å ha enda mer ubegrenset å drikke, selv om det selvsagt alltid er ubegrenset å drikke, også på vanlige gitarkvelder. Jeg sørger imidlertid for å ha alt enda mer på plass, med isbiter i fryseren i fall det skulle bli aktuelt med en drink, og forskjellige typer blandevann, om det skulle bli aktuelt med blandevann.
Jeg liker veldig godt det mørke og sterke juleølet, men det har likevel måttet vike plassen først for vanlig rødvin, så for vodka. Vodka kom inn i fjor og viste seg helt uovervinnelig, det blir ikke kjekkere enn vodka på russisk vis: Rent og på styrten. Det er så man kan få tårer i øynene.
- Mislykket julegløgg

Martin klargjør ingreiensene. Grandiosaen er selvfølgelig et fremmedelement han brakte med seg, og som jeg har kjeftt på ham for.
Vi har også prøvd å inføre tradisjonen med gløgg. Jeg vet ikke om det er ett eller to år vi har forsøkt det, jeg vet bare at vi aldri har lyktes. I fjor eller om det var året før samlet vi bare sammen det beste fra forskjellige slags oppskrifter, og slengte det i en gryte med rødvin, og satte varmen på. Oppskriften var noe sånt som dette: Nellik, ingefær, Kanelstang, Appelsinskall, Kardemomme, Rosiner, Mandler og mye av alt, det var så rødvinen nesten kokte inn i alle ingrediensene. Og appelsinskallet gjorde jo det hele udrikkelig, det var slett ikke lett å renske bort appelsinskallet, uten å ta med mandlene og rosinene i samme slengen. Og hva skulle vi egentlig gjøre med kanelstangen? eller stengene, siden det var flere? Fra denne gløggen husker jeg best kanelsmaken, og at vi tømte mesteparten ut i vasken.

Dette er avfallet fra gløggen. Cirka 1 kg.

Og jeg gjør energisk klar is i isknuseren jeg fikk av min søster Tone til jul året før. Mange fine flasker i bakgrunnen.
I dag følger vi denne oppskriften her, og skal være moderate:
1 l rødvin eller god, rød saft
4 stk. hele nellik
1 stk. kanel
1 stk. hel ingefær
3 dl sukker, gjerne brunt
Tilbehør:
1 dl rosiner
1 dl mandler, skåldede
Dette er til 8 personer, så vi er veldig moderate. Oppskriften er rappet fra denne siden her: http://www.matogdrikke.no/content/view/3350/10074/, og du finner akkurat samme oppskrift på Tine sine sider. Jeg valgte denne oppskriften, siden jeg hadde alle ingrediensene fra tidligere julefeiringer. Eller, jeg skal ikke være bombastisk, hvem vet om nelliken, kanelet og ingefæren jeg har, er hva som menes med «stk».
For øvrig kommer det til å bli en rolig kveld denne gangen, da min kamerat har meldt seg redusert og halvsyk, noe som ikke er noen unnskyldning for å la være å komme. Er det jul, så er det jul. Og blir han sliten, kan han bare lytte til mine alltid helhjertede tolkninger av sangene til R.E.M, Neil Young, Bob Dylan og de andre som vi spiller. Vanligvis pleier julen også å åpne for Elvis Presly som absolutte finaler, men der tror jeg grensen går denne gangen. Er man redusert, så er man redusert. Elvis skal ikke reduseres.
God jul!
*
Her er en sang å spille for dem som kan gitar. Den er fra Chris Bay sine utmerkede sider med gitarakkordene fra alle tidlige plater av REM (frem til UP), og den inneholder flere uoffisielle og halvoffisielle sanger også, deriblant denne perlen.
SILVER BELLS
From: David Wagner (102017.1777@CompuServe.COM)
intro: G C G C
verse: C C7 (x32310) F G C – G
chorus: C F G C G
lyrics:
city sidewalks, busy sidewalks,
dressed in hoiday style
in the air there’s a felling of christmas
children laughing, people passing
makin’ smile after smile
and on every street corner you’ll hear
(chorus:)
silver bells, silver bells
it’s christmas time in the city
ring-a-ling, hear them ring
soon it will be christmas day
city streetlights, even stop lights,
blink of bright red and green
as the shoppers rush home with their treasures
hear the snow crunch, see the kids bunch
this is santa’s big scene
and above all this bustle, you’ll hear…
(chorus)
play it, slim…
solo: (verse chords)
(first ending) (second ending)
g————————————————————-4-3-2———–0–
————————————
d————————————-5-2-0—————————–0-2——
———————————–
a-2-3-3h5—-2-3-5–2-3-5–3———3—0-2-3-2———–3———————
—3———————-
i can hear ’em now
(chorus)
soom it will be christmas dayyyyyyyyyyy
Silverbells. Den sangen minner meg om jul, men aller mest om broren min. Velkommen hjem til pepperkaker, søte drømmer og julegløgg av ypperste klasse på søndag.
[…] Den lille juleavslutningen med gitarer […]