Lille julaften i Gaupeveien 5

Så kom vi til lille julaften som vi hvert år har gledet oss til, men denne gangen fryktet litt. Det er første lille julaften uten far, og vi visste alle at vi kom til å savne ham forferdelig. Men når tiden kom, så hentet vi opp treet, Tonje, mor og jeg, og satte det opp i juletrefoten, Tonje, mor og jeg, og pyntet det, Tonje, mor og jeg. Det er så klart noe som mangler der. Men treet ble fint, vi gjorde jobben, mor hadde kjøpt det, og siden det var litt bånntungt, så klippet hun av de nederste greinene, og juletrefoten var det Tonje som kunne med. All pynten ble hengt opp som vanlig. På platespilleren var julemusikk.

Og etterpå var det tradisjonelt julemåltid, spekemat, fløtegratinerte poteter og rømmegrøt. Ingenting manglet. Og mor hadde som vanlig fått rømmegrøten usedvanlig god. Hun serverte også øl og akevitt, og vi merket at det gikk an. Det var et skikkelig godt måltid, og skikkelig god stemning, latter og løye. Den store praten ble innledet av Tonje, som hadde lært å drikke akevitt på russisk vis, og nå  lurte på hva verdens mest utbredte tresort med nåler var. Og da svaret var faktisk Einer, kom diskusjonen om hva som egentlig er forskjellen mellom tre og busk opp. Og derigjennom frukt, bær og grønnsaker, lyng og blomster, edderkopper og insekt, kattedyr og hunder, og forskjellen mellom kattedyrene. Gepard, løve og tiger skulle alle vite, leopard også, men hva er egentlig en panter, en puma, en jaguar? Og hvorfor er det bare løvinnen som jakter? Og finnes det pantere som ikke er sorte?

Det ble med andre ord et godt og tradisjonelt julemåltid. Det ble en viktig seier til gleden. Som før vil det aldri mer bli, men det betyr ikke at det ikke fortsatt kan bli godt. Det beviste vi her i kveld, og det var veldig godt å kjenne.

Mor og Tonje, Lille julaften 2008