Братя Карамазовы, Федора Достоевского

Der er den utlest. Brødrene Karamasov, av Fjodor Dostojevskij, på russisk. Jeg leste den første gang som siste bok av alle jeg leste av Dostojevskij. Etter å ha lest «Forbrytelse og straff», kjøpte jeg de samlede verker, og startet på bind 1 med «Fattige folk», og leste meg fremover. En bok i måneden, 29 måneder. De tre siste var de tre bindene av Brødrene Karamasov.

Så herlig da, at noe så sjelden som å lese Brødrene Karamasov som siste bok av Dostojevskij, selve hovedverket, så var dette den første ordentlige boken jeg leste på russisk. Det er inngangsport.

Det begynte som en innskytelse. Jeg stod ved litteraturhuset i Oslo, skulle i bryllup til Marte og Hernan, og tenkte jeg måtte kjøpe meg en bok å lese over den transsibirske jernbanen. Så tenkte jeg at jeg måtte gjøre det skikkelig, gå rett til toppen. Jeg kjøpte Karamasov-brødrene i Pocket-utgave, på norsk, og kjøpte den russiske utgaven da jeg kom til Moskva. Så begynte jeg. I dag sluttet jeg.

Det er vidunderlig.