Godt nytt år, alle!

Klokken 0900 våknet jeg 35 år gammel til året 2009. Som vanlig våknet jeg i toppform. Tonje sov fortsatt, mor overnattet borte der hun hadde feiret nyttårsaften, og far er her ikke lenger. Det var hans telefon som vekket meg, med hans påminning om min bursdag. Jeg overtok hans da han døde, og jeg mistet min telefon omtrent samtidig. Med det overtok jeg også hans innstillinger, og har ennå ikke fått rettet alle av dem, eller noen av dem.

Men godt nytt år, folkens, godt nytt år! År 2008 var forferdelig vondt for oss på Ganddal, oss i familien Salen, det var en forferdelig høst med fars død som gjorde alle andre kriser og problemer små og ubetydelige. Konklusjonen på 2008 må bli negativ, det blir helt galt ellers, men 2008 er også et år med gode minner allikevel. Med familien var det som vanlig en strålende påske, mens far fortsatt levde, det var konfirmasjon og barnedåp, mens far levde, og det var besøk i leiligheten i Spania, mens far levde. Også etter at han døde er det gode minner, fra en fin tur til Selestranda, til Ølberg, og fint samhold bare oss, skjønt dette samholdet nå også har en smerte i seg, med det som mangler. Men Trude og Lars har fått Benjamin, kjernesunn, som også Daniel og Sofie, Tone og Torben har flyttet inn i ny leilighet på Lundegeilen, Tonje tar innersvingen på problemene sine, det blir feil å snakke om problemer for henne nå. Hun har full skikk på livet sitt, og er på god vei mot en utdannelse som lege et eller annet sted i verden, og hun har egen sidejobb med biinntekt og egen liten leilighet i huset til Trude og Lars. Mor skal bare holde hodet over vannet nå, hun skal bare klare seg gjennom denne umulige tiden, og det kommer hun til å klare. Det vil bli et godt, nytt år.

Og jeg har jo et helt annet liv oppe i Bergen, og et tredje liv på reise rundt omkring i verden, det vil si Europa, eller Russland, da, stort sett. I Bergen er det god til alle slags prosjekt, og så lenge det er mange nok, vil noen av dem gå bra, og hvem tenker da på resten? Nå er det min komiske karriere som komiker som går best, den har tatt meg hele veien til Oslo og Stavanger, kan man si, til Bømlo og Ullensvang, kan man enda bedre si, til Arna og Øygarden. Det er en beskjeden karriere, men den er morsom. Og det er jo det det gjelder om. Alle feriene mine har blitt brukt til reising.

Heisan! Gjestene kommer… bloggen får vente…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s